Plasmabølger, i videste forstand alle typer bølger som kan oppstå i et plasma eller som får sine egenskaper forandret i et plasma. På samme måte som det kan oppstå bølger i en væske eller en gass, vil det kunne dannes bølger i et plasma. I et plasma vil de interne elektriske kreftene og påvirkning fra ytre elektriske og magnetiske felt, gjøre bølgebeskrivelsen meget kompleks. Videre vil plasmaet ha flere naturlige svingefrekvenser, resonansfrekvenser, som er bestemt av bl.a. temperatur, elektron/ionetetthet og ytre magnetfelt.

Elektromagnetiske bølger vil kunne utbre seg upåvirket i vakuum. I et plasma vil de elektromagnetiske feltene vekselvirke med plasmaet, slik at bølgen utbrer seg langsommere. Radiobølger vil kunne avbøyes og reflekteres, noe som skjer f.eks. i ionosfæren. Man finner også plasmabølger som har mye til felles med lydbølger, ioneakustiske bølger. Disse gir ladningsforskyvninger, separasjon mellom elektroner og ioner, i plasmaet og skaper tetthetsirregulariteter. Forskjellige typer resonanser og instabiliteter i plasma vil sette opp interne elektriske felter som gir tetthetsvariasjoner og bølgestrukturer.

Forståelse av plasmabølger er viktig i studier av kosmisk plasma og ionosfæreplasma og i forståelsen av vekselvirkning mellom solvindplasmaet og Jordens magnetosfære. I fusjonsforskningen er kunnskap om plasmabølger og instabiliteter viktig for å kunne kontrollere og stabilisere fusjonsplasmaet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.