Plantevirus er virus som gir sykdom på planter. Mer enn 500 ulike plantevirus er kjent. Ett virus kan være spesifikt og bare infisere en planteart, mens andre kan infisere mange arter. En planteart kan angripes av mange forskjellige virus, enten enkeltvis, eller av flere på samme tid.

Oppbygning

Som andre virus består plantevirus av arvestoff (nukleinsyrer) med en beskyttende kappe av protein rundt. De fleste plantevirus har enkeltrådet ribonukleinsyre (ssRNA), hos noen er RNA dobbeltrådet (dsRNA), eller de kan ha enkel- eller dobbeltrådet DNA (ss eller dsDNA). Nukleinsyren utgjør fra 5 til 40 prosent av viruset, resten er hovedsakelig protein med mindre mengder av andre bestanddeler. Antall gener er svært lavt, tobakkmosaikkvirus har eksempelvis bare fem gener.

Viruspartiklene kan være kuleformede, eller stav- til trådformet. Størrelsen kan variere fra 10 til 2000 nanometer, og de er derfor bare synlig ved hjelp av elektronmikroskop.

Formering og spredning

Plantevirus kan bare formere seg inne i levende planteceller, hvor de får cellene til å danne nye viruspartikler. Det er denne prosessen som etter hvert fører til at planten viser symptomer på sykdom. Det blir stagnasjon i veksten fordi cellebestanddeler og energi brukes til produksjon av store mengder viruspartikler, som opptar stor plass inne i cellene, og derved ødelegges også cellenes indre oppbygning og forutsetningene for et normalt stoffskifte.

Virus spres fra celle til celle i planten gjennom plasmodesmene, over lengre avstander i planten gjennom ledningsvevet. Vanligvis vil hele planten etter en tid være gjennominfisert. Dette innebærer at frø, pollen og vegetative formeringsorganer som knoller, løk, stiklinger og podekvist vil inneholde viruspartikler, som fører sykdommen videre til neste generasjon. Men virus kan også spres fra en virusinfisert plante til en frisk plante ved at virusholdig plantesaft overføres ved menneskers arbeid, og ved maskinbruk i kulturen.

Under naturlige forhold er de fleste plantevirus avhengig av en vektor for overføring fra plante til plante, det vil si en organisme som overfører virus fra en infisert plante til en frisk plante. Bladlus, som er en av de viktigste vektorene for plantevirus, overfører virus fra en syk plante til en frisk plante ved sitt næringssug på planter. Men også midd, nematoder og sopp er viktige vektorer.

Symptomer og utvikling

Vekststagnasjon

Stagnasjon i veksten, og mer utpreget dvergvekst er det vanligste symptomet på virusangrep, og det kan føre til total avlingssvikt. Svak stagnasjon kan lett bli oversett.

Fargeforandringer

Lettere synlig er fargeforandringer på blad, blomster og frukt. Vanligst er forskjellige former for mosaikk, som viser seg ved at bladet får partier med lysegrønne og mørkegrønne felt spredt utover. Mange virus forårsaker gule ringer eller bånd på bladet, eller nerveklaring, det vil si at smånervene i bladet blir gjennomskinnlige.

Nekroser

Vanlig er også ulike former for nekroser eller avdøing av plantevev, enten flekkvis, eller i streker og buer.

Misdannelser

Enkelte virus kan påvirke planten slik at bladformen endres drastisk, enten ved at bladene blir trådformede eller får utvekster av forskjellig slag. På eple kan grenene bli flate eller bli uvanlig bøyelige (gummived).

Frukt kan bli sterkt misdannet og få stjerneformet oppsprekking av skallet. Plantevirus kan føre til store økonomiske tap i plantedyrkingen, først og fremst ved avlingsreduksjon, men også ved kvalitetsforringelse, for eksempel i form av nedgang i sukker/proteinforholdet i sukkerbete etter virusgulsott, mindreverdig smak, farge, form og størrelse hos frukt eller endring i størrelse, form og farge i prydplanter.

Positive virkninger

Noen virusinfeksjoner i prydplanter blir imidlertid ansett som verdifulle, som for eksempel brokete tulipaner.

Bekjempelse

Plantevirus kan ikke bekjempes med kjemiske midler. De viktigste tiltakene er av forebyggende karakter. Fra andre land kan man hindre introduksjon av farlige virus ved grensekontroll av planter og karantenedyrking. Innenlands vil bruk av virusfritt utgangsmateriale av frø, knoller, podekvist og stiklinger for videre produksjon hindre virusetablering i nye områder. Gjennom planteforedling er det utviklet mange sorter som er resistente eller immune mot virusangrep. Nyere forskning har også åpnet muligheter for å lage virusresistente planter ved genmodifisering. Ulike dyrkningstiltak, vekstskifte og bekjempelse av vektorer kan også forhindre skader av plantevirus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg