Planetens tålegrenser
Illustrasjon av planetens tålegrenser på de definerte områdene, hvor gult og rødt illustrerer områder der tålegrensen allerede i 2015 var passert. Det som ikke fremkommer i figuren er at i 2022 ble ytterligere to tålegrenser dokumentert overskredet. I figuren heter de 'freshwater use' og 'novel entities'. Nye enheter, eller 'novel entities', er enheter som er nye i geologisk forstand. Den nye enheten som er identifisert og overskredet er kjemisk forurensing.
Av /Azote .
Planetens tålegrenser
FNs bærekraftsmål i et hierarki etter planetens tålegrenser.
Av /Azote Images for Stockholm Resilience Centre.
smultringmodellen

Smultringmodellen er en alternativ visuell framstilling av planetens tålegrenser, som utgjør ytterkanten av smultringen. I tillegg til planetens tålegrenser så angir smultringen hvilke goder mennesker må ha for å leve i trygge og rettferdige samfunn. Dette er den indre mørkegrønne sirkelen. Hvis vi får for lite av disse godene, så faller vi inn i hullet i midten, altså ut av smultringen og ut av mulighetsrommet for trygghet og rettferdighet. Denne indre mørkegrønne sirkelen omtales ofte som sosial bærekraft, altså hvilke faktorer som må inngå for å ha et sosialt bærekraftig samfunn.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Planetens tålegrenser er et forskningsbasert rammeverk som angir hvor mye intakt natur vi trenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på Jorda. Dette rammeverket har blitt utviklet av forskere siden 2009, og videreutvikles og tas i bruk i stadig nye fagretninger i forskning og undervisning på universitet. Både FNs naturpanel og FNs klimapanel er tydelige på at stadig flere av tålegrensene er overskredet.

Faktaboks

Også kjent som

naturens tålegrenser, engelsk: planetary boundaries

Planetens tålegrenser

Forskningen om planetens tålegrenser viser oss sammenhengene og sårbarheten i jordsystemets stabilitet og resiliens, og samspillet mellom jord, hav, atmosfære og naturmangfold. Så langt er følgende tålegrenser identifisert og kvantifisert:

I 2015 var fire av de øverste på listen over, dokumentert overskredet utover grensene for en trygg framtid. I 2022 ble ytterligere to tålegrenser definert som overskredet; bruk av ferskvann, og kjemisk forurensning. De to første på listen over, klimaendringer og tap av naturmangfold, er identifisert til å være mer viktig for jordsystemets stabilitet enn de øvrige. Overskridelser av disse to første tålegrensene, er ventet å gi større konsekvenser for menneskers framtid, enn de øvrig så langt identifiserte grensene. Fordi disse to tålegrensene er overskredet, i tillegg til fire andre, så er vi inne i det som omtales som både en klima- og naturkrise.

Miljømessig bærekraft

Planetens tålegrenser kan også illustreres ved å sette FNs bærekraftsmål i et hierarki (se illustrasjon). Den nederste sirkelen angir de bærekraftsmålene som er sentrale for opprettholdelse av planetens tålegrense.

Andre begrep for planetens tålegrenser er naturens tålegrenser, miljømessig bærekraft og biosfærens kapasitet. Sosial og økonomisk aktivitet må foregå innenfor biosfærens kapasitet, eller innenfor naturens tålegrenser, for å være bærekraftig.

Denne forståelsen av bærekraft er fundamentet i økologisk økonomi og sirkulær økonomi, men og i stadig større utstrekning innenfor tradisjonell økonomi, jus, og ulike deler av naturvitenskap.

En mer spesifikk retning som har fått relativt stort gjennomslag de siste årene er «doughnut economics», oversatt til norsk som «smultringmodellen» eller «smultringøkonomi». Smultringen er en visuell framstilling der planetens tålegrenser utgjør ytterkanten av smultringen. Langs den indre sirkelen angis hvilke ulike goder som mennesker må ha for at samfunn skal være trygge og rettferdige. Disse godene er både ressurser fra naturen som vann og mat, og menneskeskapte sosiale goder som tilgang til utdanning og fravær av krig. Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom planetens tålegrenser og disse godene, men det er ofte indirekte sammenhenger. Hovedbidraget i denne modellen er kombinasjonen av planetens tålegrenser og de godene vi mennesker trenger for trygge og rettferdige samfunn, i en enkel visuell fremstilling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • IPBES (2019): Global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. E. S. Brondizio, J. Settele, S. Díaz, and H. T. Ngo (editors). IPBES secretariat, Bonn, Germany. 1148 pages. https://doi.org/10.5281/zenodo.3831673
  • Persson, L., Almroth, B. M. C., Collins, C. D., Cornell, S., de Wit, C. A., Diamond, M. L., Fantke, F., Hassellöv, M., MacLeod, M., Ryberg, M.W., Jørgensen, P. S., Villarrubia-Gómez, P. Wang, Z. & Hauschild, M.Z. (2022). Outside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities, Environmental Science & Technology 56 (3), pp. 1510-1521.

  • Raworth, K. (2017) «Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist.» Random House, London
  • Rockström, J., Steffen, W., Noone, K., Persson, Å., et.al. (2009). «A safe operating space for humanity.» Nature 461: 472-475 DOI 10.1038/461472a
  • Steffen, W., K. Richardson, J. Rockström, S.E. Cornell, et.al. (2015). «Planetary boundaries: Guiding human development on a changing planet.» Science 347: 736, 1259855
  • Wang-Erlandsson, L., Tobian, A., van der Ent, R. J., Fetzer, I., te Wierik, S., Porkka, M., Staal, A., Jaramillo, F., Dahlmann, H., Singh, C., Greve, P., Gerten, D., Keys, P.W., Gleeson, T., Cornell, S.E., Steffen, W., Bai, X. & Rockström, J. (2022). A planetary boundary for green water. Nature Reviews Earth & Environment, 1-13.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg