Piscirickettsiose, en septikemisk sykdom hos laksefisk forårsaket av en rickettsia-lignende mikroorganisme (Piscirickettsia salmonis). Sykdommen ble første gang beskrevet på coho-laks i Chile 1989, og er senere påvist i Canada (1998), Irland (1993), USA (1998) og Norge (1988).

Ulike stillehavslaksarter og atlantisk laks er mottakelige for sykdommen. Den er primært et problem i sjøvannsoppdrett, men er også beskrevet fra oppdrett i ferskvann.

Ved perakutte utbrudd er det ingen ytre forandringer, men i indre organer kan det observeres omfattende blødninger (septikemi). Ved mer protrahert forløp er angrepet fisk gjerne mørkpigmentert, sløv og henger langs notkanten. I tillegg kan det være små, hvite lesjoner i huden eller overfladiske, blodige sår. Utstående øyne (exophthalmus) og sår i munnhulen er også beskrevet. Ved obduksjon kan man finne bleke gjeller, væskefylt bukhule, forstørret milt, svulne nyrer og leveren gjennomsatt av store, lyse, nekrotiske forandringer (lokal vevsdød). Dødeligheten varierer mellom 30–90 % hos stillehavslaks. Antibiotikabehandling kan ha noe virkning, men slik behandling er ikke tilstrekkelig til å kontrollere sykdommen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.