Pipil, indiansk folk i El Salvador. Språket tilhører den uto-aztekiske språkfamilien og er relativt nært beslektet med nahuatl (aztekernes språk). Sannsynligvis har pipilene sin opprinnelse i en ekspansjon eller folkevandring sørover av uto-aztekiske folkegrupper fra det sentrale Mexico. Man tror det har vært flere slike folkevandringer; den siste, som fant sted etter år 1000, settes gjerne i forbindelse med toltekernes ekspansjon. På begynnelsen av 1500-tallet utgjorde pipil-kongedømmet Cuzcatlán den mektigste politiske enheten i det nåværende El Salvador. Da spanierne under Pedro de Alvarado angrep i 1524, ble Cuzcatlán forsvart av hærføreren Atlacatl, som maktet å påføre spanierne et nederlag. Kongedømmet ble endelig erobret av spanierne i 1528.

Tidligere ble pipil også registrert enkelte steder i Honduras og Guatemala, men der har de gått opp i den spansktalende mestisbefolkningen. Det er også i stor utstrekning tilfelle i El Salvador, der en stor del av befolkningen har pipiler blant sine forfedre. Av en befolkning på 6,7 millioner kan imidlertid ca. 500 000 identifiseres som indianere i etnisk forstand, selv om det bare finnes noen få tusen som fortsatt snakker pipil-språket. Pipil-kulturen fikk en alvorlig knekk etter et bondeopprør i 1932, særlig fordi indiansk språk og klesdrakt ble knyttet til opprøret som ble slått ned. Izalco, Nahuizalco og Panchimalco regnes å være blant lokalsamfunnene som til tross for dette har maktet å holde noen indianske tradisjoner ved like.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.