Pipil, indiansk folk i El Salvador. Språket tilhører den uto-aztekiske språkfamilien og er relativt nært beslektet med nahuatl (aztekernes språk). Sannsynligvis har pipilene sin opprinnelse i en ekspansjon eller folkevandring sørover av uto-aztekiske folkegrupper fra det sentrale Mexico. Man tror det har vært flere slike folkevandringer; den siste, som fant sted etter år 1000, settes gjerne i forbindelse med toltekernes ekspansjon. På begynnelsen av 1500-tallet utgjorde pipil-kongedømmet Cuzcatlán den mektigste politiske enheten i det nåværende El Salvador. Da spanierne under Pedro de Alvarado angrep i 1524, ble Cuzcatlán forsvart av hærføreren Atlacatl, som maktet å påføre spanierne et nederlag. Kongedømmet ble endelig erobret av spanierne i 1528.

Tidligere ble pipil også registrert enkelte steder i Honduras og Guatemala, men der har de gått opp i den spansktalende mestisbefolkningen. Det er også i stor utstrekning tilfelle i El Salvador, der en stor del av befolkningen har pipiler blant sine forfedre. Av en befolkning på 6,7 millioner kan imidlertid ca. 500 000 identifiseres som indianere i etnisk forstand, selv om det bare finnes noen få tusen som fortsatt snakker pipil-språket. Pipil-kulturen fikk en alvorlig knekk etter et bondeopprør i 1932, særlig fordi indiansk språk og klesdrakt ble knyttet til opprøret som ble slått ned. Izalco, Nahuizalco og Panchimalco regnes å være blant lokalsamfunnene som til tross for dette har maktet å holde noen indianske tradisjoner ved like.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.