I eldre tid fellesbetegnelse på små treblåseinstrumenter med fingerhull, av fløytetype eller med rørblad til tonedannelsen. Også i sammensetninger som sekkepipe. I et orgel brukes pipe om hvert av de sylinderformede rørene av tre eller metall, som ved trykk på den tilsvarende tangent frembringer en enkelt tone.