Pink var en liten og lettbygd skipstype, med et gjenkjennelig smalt akterparti, og to eller tre master.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk pinke, ‘vaktskip, lite, hurtigseilende skip’
Også kjent som

pinke, pinkskip

Pinken var alminnelig fra rundt 1400 til 1700 i Europa. Den var til dels en videreutvikling av fløyten, men hadde et smalere skrog enn sin forgjenger. De større variantene fungerte som handelsskip, mens de mindre var brukt til fiske og frakt. Enkelte pinker ble på 1600-tallet brukt i orlogstjeneste av den engelske marinen.

Pinker var lette og fleksible båter som kunne gå over grunt vann, og opp elveløp, spesielt i middelhavsområdene. Riggføringen var i all hovedsak skværrigget, men også latinerseil i tillegg til stagseil ble ført, slik at fartøyet hadde stor manøvreringsevne. Hovedfartsområdet var kystnære strøk og innlandsruter, men de kunne også krysse større hav.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg