pikkolofløyte

Man vet ikke sikkert når pikkolofløyten oppsto, men orkesterpartiturer av Jean-Philippe Rameau viser at det allerede i 1730-årene ble benyttet små tverrfløyter stemt en oktav høyere enn vanlig i operaorkestrene i Paris. Utover på 1700-tallet erstattet pikkolofløyten gradvis flageoletten som orkesterinstrument.

De tidligste pikkolofløytene hadde ingen klaffer og ble laget av tre eller elfenben, eller, noe sjeldnere, av glass. Utover på 1800-tallet fikk pikkolofløyten gradvis flere klaffer. Den ble samtidig sterkere i klangen, og grenadill og andre harde treslag ble nå benyttet som materiale. I 1847 lanserte komponisten og fløytisten Theobald Böhm (1794–1881) en nykonstruert fløytemodell av metall som framsto som et helt nytt instrument. Etter dette ble fløyter av metall det mest vanlige, selv om grenadill fortsatt ble en god del brukt som fløytemateriale. I dag er pikkolofløyter som oftest laget av sølv eller nysølv. I tillegg blir både hardplast og messing benyttet som materiale.

På slutten av 1700-tallet skrev flere komponister orkestermusikk som inkluderte pikkolofløyten. Wolfgang Amadeus Mozart hadde den blant annet med i sin opera Idomeneo, som hadde premiere i 1781. Derimot brukte verken Mozart eller Franz Joseph Haydn pikkolofløyte i sine symfonier. Ludwig van Beethoven hadde imidlertid med instrumentet i sin Symfoni nr. 5 i C-dur, den såkalte Skjebnesymfonien. Senere ble pikkolofløyten et fast medlem av symfoniorkestrene.

Det finnes i dag et stort repertoar for pikkolofløyte. Dette inkluderer blant annet solostykker, sonater for pikkolofløyte og piano, pikkolokonserter og kammermusikk med pikkolofløyte.

Blant komponistene som har skrevet musikk for pikkolofløyte, kan nevnes Karlheinz Stockhausen, Peter Maxwell Davies, George Crumb og Egil Hovland. Som pikkoloens glansnumre regnes Peter Tsjajkovskijs 4. symfoni og flere av symfoniene til Dmitrj Sjostakovitsj. I tillegg spiller pikkolofløyten er sentral rolle i John Philip Sousas kjente marsj Stars and Stripes.

I tillegg til sin betydning i kunstmusikken har pikkolofløyten også en viktig plass innenfor korpsmusikken og i militære band. Den har også en sentral plass under karnevalet i Basel i Sveits, hvor den sammen med den sylindriske Basler-trommen medvirker under de tradisjonelle oppmarsjene som foregår i spesielle formasjoner.

• fløyte
• blåseinstrumenter