Pikardisk ters, durters anvendt i sluttakkorden i et mollstykke. Vanlig i renessanse- og barokkmusikk, ble tatt i bruk rundt 1500 samtidig som tersen generelt ble tatt i bruk i sluttakkorder. Trolig brukt ettersom durtersen klang renere enn molltersen i utempererte instrumenter.

Navnet er etter landskapet Picardie i Frankrike, uvisst av hvilken grunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.