Ved inngangen til 1960-årene var det i liten grad lett etter olje eller gass i Norge, og svært få trodde på mulighetene for å finne drivverdige petroleumsforekomster. Ved inngangen til 2000-tallet er Norge et av meget få land i den industrialiserte verden med en betydelig netto eksport av petroleumsprodukter.

Et uttrykk for veksten i norsk olje- og gassproduksjon er at det i 1996 tok Norge bare fire dager å produsere like mye olje som hele det første produksjonsåret (1971). Per 2007 var Norge verdens ellevte største oljeprodusent og verdens femte største naturgassprodusent.

Norge var samme år verdens femte største eksportør av råolje og verdens tredje største eksportør av naturgass. Eksportverdien fra salg av petroleum i 2008 er anslått til 600 mrd. kroner. Dette utgjør rundt halvdelen av samlet norsk eksportverdi.

Under en internasjonal konferanse i Genève 1958 fikk Norge rådighet over et areal på ca. 160 000 km2 i havområdene sør for 62° n.br. Dette arealet omfatter den norske delen av Nordsjøen. Her startet de første leteboringer 1966, de første funn ble gjort 1967 (Balder) og 1968 (Cod); den første prøveproduksjon kom i gang 1971 (Ekofisk).

Den totale utstrekningen av norsk sokkel er langt større, anslagsvis 1 000 000 km2, eller 3 ganger så stor som fastlands-Norge. Den deles inn i 3 sokkelområder, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Nesten overalt på denne sokkelen finnes det sedimentære bergarter, oftest med flere tusen meters mektighet.

Produksjonen foregår offshore i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet (se petroleum). Ved årsskiftet 2008/09 var 61 felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel, 51 i Nordsjøen, 9 i Norskehavet og ett i Barentshavet. Disse og 12 nedlagte felt hadde da til sammen produsert 5,1 mrd. Sm3 oe. Av dette var ca. 70 % olje og NGL. Ni felt var under utbygging, og for 12 felt forelå konkrete utbyggingsplaner.

Det har vært politisk enighet om å holde en moderat utbyggingstakt, og man anså lenge 90 mill. toe/år som en passende øvre grense for norsk petroleumsproduksjon. Denne grensen er forlengst overskredet; i 2008 ble det produsert nesten tre ganger så mye.

Petroleumsreservenes størrelse er naturlig nok usikker, men Oljedirektoratet antar (pr. 2012) at det finnes oppdagede og uoppdagede ressurser på 13,1 mrd. Sm3 oljeekvivalenter. Dette tilsvarer nesten 13 mrd. toe. Samtlige forekomster finnes på kontinentalsokkelen, på Svalbard er det hittil ikke gjort drivverdige funn. Av de oppdagede ressurser antar man at det per 2011 i Nordsjøen finnes 9 i Norskehavet  2,6 og i Barentshavet 1,2 mrd. Sm3 oe. Store sokkelområder er hittil ikke åpnet for prøveboring.

I perioden 1990–2000 har de årlige investeringer variert mellom 32,2 og 79,2 mrd. kr i faste installasjoner til havs og i rørledninger, og petroleumsinvesteringene utgjør i snitt i underkant av 30 % av fastlands-Norges samlede investeringer i samme periode.

Statens første inntekter fra petroleumsutvinningen kom i 1964, de var på 165 000 kr. Inntektene utgjorde i 2008 ca. 416 mrd. kr, eller ca. 33,5 % av statens samlede inntekter. Deler av inntektene settes inn i Statens petroleumsfond.

Eksporten av olje og gass (inkl. rørtransport) betyr svært mye for norsk utenriksøkonomi. Andelen av den totale eksport steg fra 0,9 % i 1974 til 37,9 % i 1984. Senere sank andelen til 28,0 % i 1987. I 1996 var andelen 38 %, i 2004 47 %. Rundt 90 % av både gass- og oljeproduksjon blir eksportert; eksportverdien var 600 mrd. kr ved utgangen av 2008, halvdelen av total eksportverdi.

Den totale sysselsettingen innen sektoren (undersøkelser, boring, produksjon, baser, transport, bygging og vedlikehold av plattformer og forsyningsskip, bygging og drift av foredlings- og ilandføringsanlegg) økte fra 6600 i 1973 til 64 300 i 1986, 73 000 i 1996 og 75 000 i 2008.

Noen tekniske fagskoler har linjer for bygg og anlegg og petroleumsteknologi som er relevante for bergverk og petroleumsutvinning. Mange statlige høyskoler og universitetene tilbyr bachelor- og masterstudier som kvalifiserer for bergverks- og petroleumsindustrien. Særlig relevante fag er geologi, geofysikk, marin biologi, kjemi, mekanikk, anvendt matematikk, offshore- og petroleumsteknologi.

  • Hanisch, Tore Jørgen m.fl.: Norsk oljehistorie, 1992–97, 3 b., Finn boken
  • Kindingstad, Torbjørn: Norges oljehistorie, 2002, isbn 82-91370-42-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.