En rekke fjernmålemetoder er blitt benyttet for å finne frem til riktige kombinasjoner av bergarter som til sammen kan danne et petroleumsreservoar. Geomagnetiske undersøkelser kan skille mellom sedimenter og sedimentære bergarter som er relativt umagnetiske sammenlignet med magmatiske og metamorfe bergarter. Sedimentære bergarter har vanligvis også lavere densitet enn andre bergarter. Dette kan utnyttes gjennom målinger av den lokale gravitasjonen (gravimetri).

Seismiske undersøkelser (refleksjonsseismikk) er imidlertid den helt dominerende undersøkelsesmetoden, særlig ved petroleumsleting til havs. Metoden gjør det mulig å beregne seismiske kart som viser tykkelse og form av sedimentene i tre dimensjoner dypt nede under havbunnen. Målingene er basert på akustiske målinger i havoverflaten. Et seismisk undersøkelsesfartøy som inneholder en kraftig lydkilde, tauer etter seg en rekke hydrofoner. Med jevne mellomrom skytes det en puls med bredt frekvensspektrum ned mot bunnen. Kort tid etter mottar hydrofonene en rekke ekko fra bunnen. Årsaken er at lydbølgene som ble sendt ut, reflekteres i overgangene fra en bergart til neste dersom bergartenes akustiske egenskaper er forskjellige. Refleksjonene viser derfor bl.a. overgangene mellom reservoarbergarter og forseglingsbergarter.

Ved å kombinere lydbildene fra et stort antall geofoner som ligger i kjente geografiske posisjoner i forhold til hverandre, kan de spesielle lydbaserte kartene, seismogrammene, utarbeides.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.