Personlighetsvern, personlighetens rettsvern, vanlig brukt samlebetegnelse for rettsregler som særlig tar sikte på vern for individet. I videre forstand omfatter personlighetsvern også slike regler som verner den legemlige integritet, f.eks. reglene om drap og legemskrenkelser m.m. i straffeloven av 1902 og Grunnlovens § 99 om at frihetsberøvelse ikke kan skje uten hjemmel i lov, men oftest forstår man ved personlighetsvern bare slike regler som verner individets psykiske integritet, «sinnets fred».

Til personlighetsvern regnes da, foruten reglene om ærekrenkelser, f.eks. bestemmelsen i straffelovens § 390 som rammer den som utilbørlig krenker privatlivets fred «ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold», § 390a om krenkelse av en annens fred ved «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd», § 135a som setter straff for offentlige uttalelser som truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe av personer pga. deres religion, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, eller pga. deres homofile legning, leveform eller orientering, og § 349a som rammer den som i ervervsvirksomhet av slike grunner nekter å handle med eller å servere en person. §§ 122 og 145 rammer brevbrudd o.l. og § 145a hemmelig avlytting med tekniske hjelpemidler; både postsensur og kommunikasjonskontroll kan imidlertid foretas i spesielle tilfeller i henhold til særskilte lover.

Åndsverkloven av 12. mai 1961 § 45c setter med visse unntak krav om samtykke for offentlig gjengivelse og offentlig visning av fotografier som avbilder enkeltpersoner. Se også fotografiers rettsbeskyttelse.

Den 13. mai 2014 ble det vedtatt en ny § 102 som lyder:

"Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet." 

På mange områder vernes individets psykiske integritet gjennom regler om taushetsplikt.

I tillegg til lovreglene om personlighetsvern gjelder i norsk rett et alminnelig ulovfestet personvern, som supplerer det vernet lovreglene gir. Det er usikkert hvor grensene for dette ulovfestede vern går, men det må antas at f.eks. nøkkelromaner ofte vil være ulovlige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.