Persepsjon, sanseoppfatning, tolkning av sanseinntrykk.

Persepsjon innebærer at et sanseorgan stimuleres, og at denne stimuleringen så resulterer i en opplevelse. Eksempelvis kan vi høre en vedvarende, dyp lyd utenfor (sansepåvirkning), mens oppfatningen av denne innebærer en tolkning (fly som letter; tordenvær).

Persepsjonen er altså avhengig av både en stimulering av et eller flere sanseorgan og av våre egne forutsetninger og forventninger.

Noen viktige prinsipper for persepsjon er følgende:

  1. Persepsjon er en skapende eller konstruktiv prosess, hvor inntrykkene organiseres og tillegges mening. Dette ses eksempelvis ved figuroppfatning (hvor relasjoner mellom deler kan være viktigere enn hvordan delene enkeltvis ser ut), i språkoppfatning (vi hører ord, ikke bare lyder), ved objektpersepsjon (tingen sees som den samme uansett avstand, vinkel, belysning), romoppfatning (tingene sees i et visst romlig forhold til oss og til hverandre) og ved oppfatning av sammensatte hendelser (vi synes vi «ser» årsaker og hensikter).
  2. Persepsjon er også en selektiv  (utvelgende) prosess, hvor både sanseorganenes og vår oppmerksomhetskapasitet bestemmer hvor stor (og hvilken) del av alle påvirkninger som oppfattes. Eksempelvis kan vi i et selskap oppfatte at det er flere løpende samtaler, men skal vi følge en av dem, må vi fokusere på denne og koble ut de andre (coctailparty-fenomenet).
  3. Persepsjon foregår gjerne i spesifikke sansemodaliteter, dvs. at vi knytter sansepåvirkning via øret til en type opplevelser (tale, musikk, støy) mens sansepåvirkninger via øyet knyttes til en annen type opplevelser (objekter, farger). Persepsjon innebærer at vi integrerer slik informasjon. For noen personer ses spesielle former for sansemessig integrasjon, der stimulering i en modalitet (eks. musikk) også gir opplevelser i en annen modalitet (eks. fargeopplevelser). Dette omtales som synestesi.

Den «klassiske» oppfatning har vært at man må ta utgangspunkt i de enkle sansefornemmelser (toner, farger og så videre) og betrakte vårt totale bilde av omgivelsene som oppbygd på grunnlag av disse. Med gestalt-psykologien ble oppmerksomheten vendt mot persepsjonsfenomener av «høyere orden» (strukturer, helheter) som vanskelig kan forstås ved bare å studere de enkelte komponenter. Nyere persepsjonspsykologi har i større grad studert persepsjonen som prosess og beskrevet den som en målrettet aktivitet, hvor det gjelder for personen å danne seg et stabilt, realistisk bilde av omverdenen, og hvor sanseinntrykkene bare er et middel, ikke selve byggesteinene. Perseptuelle «misforståelser» (illusjoner, feilaktige vitneutsagn) kan være utslag av de samme prinsipper: vi er mer interessert i å oppfatte «meninger» enn de enkelte stimuli.

Et gjennomgående spørsmål for persepsjonspsykologien har vært å kartlegge erfaringens rolle: Hvor mye av vår persepsjon kan forklares ved nedarvede, fysiologiske mekanismer, og hvor mye er bygd opp gjennom vår stadige interaksjon med omverdenen?

Et annet spørsmål er om persepsjonen best kan forstås «ovenfra og ned» (engelsk top-down) med utgangspunkt i medfødte eller ervervede skjemaer, kunnskapsstrukturer og forventninger, eller «nedenfra og opp» (engelsk bottom-up) med utgangspunkt i de stimuli som treffer våre sanseorganer. James Jerome Gibsons teori om «direkte persepsjon» utgjør her et ytterliggående og omdiskutert forsøk på å forklare sanseoppfatningen som et direkte resultat av de stimulimønstre som påvirker oss.

Et tredje spørsmål har vært å bestemme persepsjonens grenser. Hva er forskjellen mellom å «se» at en person er blek, «se» at han er bekymret, og å «se» løsningen på hans problem? Noen vil her velge å tolke persepsjonen snevert, begrenset til de opplevelser som kan forankres i egenskaper ved stimuli og prosesser i det sanseorgan som påvirkes, mens andre setter likhetstegn mellom persepsjon og all oppfatning av verden omkring, uansett hvor mye eller lite den har med sansningen å gjøre (jamfør «sosial persepsjon»).

Psykologien opererer også med begrepet subliminal persepsjon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. november skrev henrik andersen

savner en klar og tydelig definisjon av ordet: persepsjon. Kan dere skrive persepsjon kan defineres som: ....

29. november svarte Frode Svartdal

Hei,

takk! Ser på dette!

Mvh Frode

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.