av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

persepsjon - psykologi

Persepsjon er sanseinntrykk eller sanseoppfatninger og den påfølgende tolkningen av disse. Persepsjon innebærer to trinn: at ett eller flere sanseorgan stimuleres, og at denne stimuleringen tolkes og resulterer i en opplevelse. Dette siste trinnet avhenger av våre egne forutsetninger og forventninger.

Faktaboks

uttale:
persepsjˈon

Noen viktige prinsipper for persepsjon er følgende:

  1. Persepsjon er en skapende eller konstruktiv prosess, hvor inntrykkene organiseres og tillegges mening. Dette sees eksempelvis ved figuroppfatning (hvor relasjoner mellom deler kan være viktigere enn hvordan delene enkeltvis ser ut), i språkoppfatning (vi hører ord, ikke bare lyder), ved objektpersepsjon (tingen sees som den samme uansett avstand, vinkel, belysning), romoppfatning (tingene sees i et visst romlig forhold til oss og til hverandre) og ved oppfatning av sammensatte hendelser (vi synes vi «ser» årsaker og hensikter).
  2. Persepsjon er også en selektiv (utvelgende) prosess, hvor både sanseorganenes og vår oppmerksomhetskapasitet bestemmer hvor stor (og hvilken) del av alle påvirkninger som oppfattes. Eksempelvis kan vi i et selskap oppfatte at det er flere løpende samtaler, men skal vi følge én av dem, må vi fokusere på denne og koble ut de andre (coctailparty-fenomenet).
  3. Persepsjon foregår gjerne i spesifikke sansemodaliteter, det vil si at vi knytter sansepåvirkning via øret til en type opplevelser (tale, musikk, støy) mens sansepåvirkninger via øyet knyttes til en annen type opplevelser (objekter, farger). Persepsjon innebærer at vi integrerer slik informasjon. Noen personer opplever spesielle former for sansemessig integrasjon, der stimulering i en modalitet (for eksempel musikk) også gir opplevelser i en annen modalitet (for eksempel fargeopplevelser). Dette omtales som synestesi.

Studiet av persepsjon

«Ser» du en hvit trekant?
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Den «klassiske» oppfatning har vært at man må ta utgangspunkt i de enkle sansefornemmelser (toner, farger og så videre) og betrakte vårt totale bilde av omgivelsene som oppbygd på grunnlag av disse. Med gestaltpsykologien ble oppmerksomheten vendt mot persepsjonsfenomener av «høyere orden» (strukturer, helheter) som vanskelig kan forstås ved bare å studere de enkelte komponentene. Nyere persepsjonspsykologi har i større grad studert persepsjonen som prosess og beskrevet den som en målrettet aktivitet, hvor det gjelder for personen å danne seg et stabilt, realistisk bilde av omverdenen, og hvor sanseinntrykkene bare er et middel, ikke selve byggesteinene. Perseptuelle «misforståelser» (illusjoner, feilaktige vitneutsagn) kan være utslag av de samme prinsippene: vi er mer interessert i å oppfatte «meninger» enn av enkelte stimuli.

Et gjennomgående spørsmål for persepsjonspsykologien har vært å kartlegge erfaringens rolle: Hvor mye av vår persepsjon kan forklares ved nedarvede, fysiologiske mekanismer, og hvor mye er bygget opp gjennom vår stadige interaksjon med omverdenen?

Et annet spørsmål er om persepsjonen best kan forstås «ovenfra og ned» (engelsk top-down) med utgangspunkt i medfødte eller ervervede skjemaer, kunnskapsstrukturer og forventninger, eller «nedenfra og opp» (engelsk bottom-up) med utgangspunkt i de stimuli som treffer våre sanseorganer. Den amerikanske psykologen James Jerome Gibsons teori om «direkte persepsjon» utgjør her et ytterliggående og omdiskutert forsøk på å forklare sanseoppfatningen som et direkte resultat av de stimulimønstre som påvirker oss.

Et tredje spørsmål har vært å bestemme persepsjonens grenser. Hva er forskjellen mellom å «se» at en person er blek, «se» at han er bekymret, og å «se» løsningen på hans problem? Noen vil her velge å tolke persepsjonen snevert, begrenset til de opplevelser som kan forankres i egenskaper ved stimuli og prosesser i det sanseorgan som påvirkes, mens andre setter likhetstegn mellom persepsjon og en mer generell oppfatning av verden omkring. Sosial persepsjon innenfor sosial kognisjon er et eksempel på sistnevnte.

Psykologien opererer også med begrepet subliminal persepsjon, som reiser spørsmålet om all persepsjon må være bevisst for personen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev henrik andersen

savner en klar og tydelig definisjon av ordet: persepsjon. Kan dere skrive persepsjon kan defineres som: ....

svarte Frode Svartdal

Hei, takk! Ser på dette! Mvh Frode

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg