perlemorskyer – høytliggende skyer

Perlemorskyer fotografert over Oslo i januar 2003.

Ole Einar Tveito. Begrenset gjenbruk

Perlemorskyer (eng. mother of pearl) er lysende, ofte linseformede skyer som opptrer i stratosfæren.

Disse vakre skyene, som spiller i alle regnbuens farger, blir dannet på høye breddegrader om vinteren i forbindelse med sterke luftstrømmer over fjell. Skyene blir dannet i en høyde av 20-30 km og ligger dermed mer enn dobbelt så høyt som vanlige slørskyer ( cirrus ).

Perlemorskyene kan best sees når solen står like under horisonten. Skyene kan like gjerne ligge der resten av døgnet, men observeres da bare som et lett, hvitt slør. Bare en skytype har mer spektakulære farger enn perlemorskyer og det er lysende nattskyer.

Skyene består av iskrystaller. Solstrålene brytes i iskrystallene akkurat som når lyset går gjennom et prisme, og det flotte fargespekteret vises.

Luften i stratosfæren er normalt meget tørr, den relative fuktigheten er bare på noen få prosent. Tidvis hender det at utløpere fra den kalde polare stratosfære tilføres så mye vanndamp fra troposfæren at perlemorskyer dannes. Perlemorskyer dannes altså helst i polare områder og i perioden desember-februar, når atmosfæren er på sitt kaldeste og solas daglige gang er gunstig.

Det finnes flere typer perlemorskyer. Den vanligste typen er linseformet og skyldes kraftig vind over fjell. Fjellene setter lufta i bølgebevegelser, som forplanter seg langt opp i atmosfæren. Der lufta stiger mot "bølgetoppene" blir lufta ekstra avkjølt, og selv nesten helt tørr luft kan kondensere til skyer. Flere skyer med noe avstand viser forskjellige bølgetopper. Det skyfrie området i mellom er en "bølgebunn". I tillegg til  iskrystaller  kan skyene bestå av kjemiske sammensetninger som blant annet påvirker  ozonbalansen  i  stratosfæren .

Perlemorskyer ble første gang omtalt på slutten av 1800-tallet av Henrik Mohn, daværende bestyrer av Meteorologisk institutt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.