Perlemorskyer er en type lysende, ofte linseformede skyer som opptrer i stratosfæren. De er en type iriserende skyer.
Beskrivelse
Perlemorskyer over Kiruna i Sverige
Disse vakre skyene, som spiller i alle regnbuens farger, blir dannet på høye breddegrader (nord for cirka 60° nord og sør for cirka 60° sør) om vinteren i forbindelse med sterke luftstrømmer over fjell. Skyene blir dannet i en høyde av 20–30 kilometer over Jorden og ligger dermed mer enn dobbelt så høyt som vanlige fjærskyer.
Perlemorskyene kan best sees når solen står like under horisonten. Skyene kan like gjerne ligge der resten av døgnet, men observeres da bare som et lett, hvitt slør. Skyene må ikke forveksles med lysende nattskyer, som også er et spektakulært skue.
Perlemorskyene består av iskrystaller. De flotte fargene oppstår ved at solstrålene avbøyes når de går gjennom iskrystallene i skyene (diffraksjon).
Luften i stratosfæren er normalt svært tørr, den relative fuktigheten er bare på noen få prosent. Innimellom hender det at utløpere fra den kalde polare stratosfæren tilføres så mye vanndamp fra troposfæren at det dannes perlemorskyer. Perlemorskyer dannes altså helst i polare områder og i perioden mellom desember og februar, når atmosfæren er på sitt kaldeste og Solas daglige gang er gunstig.
Typer
Perlemorskyer fotografert over Oslo i januar 2003
Ole Einar Tveito.
Lisens:
Det finnes to typer polarstratosfæriske skyer, type I og type II.
Den typen som vanligvis forbindes med perlemorskyer (type II) er linseformet og skyldes kraftig vind over fjell. Fjellene setter lufta i bølgebevegelser (fjellbølger), som forplanter seg langt opp i atmosfæren. Der lufta stiger mot «bølgetoppene» blir lufta ekstra avkjølt, og selv nesten helt tørr luft kan kondensere til skyer. Flere skyer med noe avstand viser forskjellige bølgetopper. Det skyfrie området imellom er en «bølgebunn». I tillegg til iskrystaller kan skyene bestå av kjemiske sammensetninger som blant annet påvirker ozonbalansen i stratosfæren.
En annen type polarstratosfæriske skyer er konturløse og har ikke så klare farger (type I). Disse dannes i litt varmere omgivelser, med lufttemperatur omkring –78 grader celsius. (Type II dannes omkring –85 grader.) De er en sammensetning av faste stoffer eller flytende dråper. Denne typen polarstratosfæriske skyer er kjent for å bidra til å bryte ned ozonlaget i stratosfæren over Arktis og Antarktis.
Historikk
Perlemorskyer ble første gang omtalt på slutten av 1800-tallet av Henrik Mohn, daværende bestyrer av Meteorologisk institutt.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer (2)
skrev Marius Sollerud
Hei.
Mener utsagnet om at bare lysende nattskyer har mer spektakulære farger enn permorskyer må være feilskrevet.
Er jo omvendt..
Lysende nattskyer lyser nesten bare i en gnistrende blåfarge, permorskyer lyser i de fleste farger.
Lysende nattskyer lyser sterkere med mer kontrast siden de sees på en mørkere himmel, var kanskje lysstyrken som var tanken bak?
svarte Anders Doksæter Sivle
Hei!
Takk for innspillet. Jeg er helt enig, det var et merkelig utsagn å ha med. Usikker på hva som var tanken bak, men jeg skal uansett omformulere det til noe mer nøytralt, som ikke tar stilling til hvilken type som er mest spektakulær.
Hilsen Anders
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.