Periodontitt, samlebetegnelse for de tidligere betegnelsene paradentose og pyoroé, tannløsningssykdom, betennelse i vev som omgir tennene. Disse vevene, som under ett betegnes periodontiet (parodontiet), omfatter benvevet, sementen (benlignende substans som dekker selve tannbenet fra tannhals til rotspiss) og rothinnen (tannens festeapparat); den sistnevnte forbinder sementen med benvevet og tannkjøttranden.

Apikal periodontitt er betennelse i vevet rundt rotspissen på tannen. Den utgår som oftest fra et kariesangrep. Betennelsen har sitt utspring i en betent tannpulpa som blir nekrotisk. Bakterier eller deler av bakterier fra den nekrotiske tannpulpaen fører til en betennelsesprosses rundt rotspissen. En apikal periodontitt kan være asymptomatisk eller den kan bryte ut i en akutt fase, symptomatisk apikal periodontitt. Vanlige tegn på en apikal periodontitt er ømhet ved tygging og slag mot tannen. Ved symptomatisk apikal periodontitt kan smertene bli kraftige (dunkende). Behandling av apikal periodontitt er rotfylling for å rense tannens nekrotiske pulpa for bakterier.

Marginal periodontitt er betennelse i tannens feste til benet, periodontium. Hvis sykdommen ikke behandles så har den en tendens til å utvikle seg i perioder mens den ikke utvikler seg i andre perioder. Med andre ord har sykdommen en ujevn progresjon.

Periodontitt er en sykdom som er utbredt over hele verden. I Norge er periodontitt den hyppigste årsaken til tanntap etter 40-årsalderen.

Periodontitt skyldes infeksjon av bakterier i spalten mellom tann og tannkjøtt. Dette bakteriebelegget (plakk) vokser ned mot rotspissen og fører til gradvis svinn av tannens feste i kjeven. Dersom dette belegget, og dermed årsaken til tannløsningssykdommen, ikke blir fjernet, vil prosessen fortsette til tannen blir løs og til slutt faller ut. Disposisjon for periodontitt vil alltid være til stede, og ofte vil pasienten ikke være oppmerksom på sykdommen før den har resultert i vandring eller spredning og løsning av tennene. Dette kan pågå uten at pasienten merker smerter eller andre sykdomstegn.

Periodontitt starter som oftest med en hevelse i tannkjøttranden og blødning fra tannkjøttet ved tannbørsting. I de fleste tilfellene vil denne prosessen fortsette i dybden med spredning til rothinnen.

Periodontitt kan forebygges. Siden sykdommen skyldes bakterier i tannbelegget, er den årsaksrettede behandling å fjerne alt belegg rundt tennene. Pasientens oppgave er ved hjelp av tannbørster, tanntråd, eventuelt tannstikker eller interdentalbørster, å fjerne belegg som er tilgjengelig, det vil si belegg over tannkjøttranden. Tannlegens arbeid ved behandling av periodontitt består i å fjerne belegg som har spredd seg ned under tannkjøttranden. Ofte forkalkes bakteriebelegget, og det blir da til tannstein. Tannstein må fjernes av tannlegen på samme måte som bakteriebelegg.

Kirurgisk periodontittbehandling går ut på at tannlegen enten fjerner eller løsner en del av tannkjøttranden fra tannen for lettere å komme til bakteriebelegg som har vokst langt ned på tannroten. Prinsippet for kirurgisk periodontittbehandling er altså det samme som for ikkekirurgisk behandling: total fjerning av belegget.

Alvorlighetsgraden er forskjellig hos de forskjellige mennesker. Hvorfor enkelte mennesker får alvorligere periodontitt enn andre, er i dag ikke helt klarlagt, men arv, røyking og stress spiller en rolle i sydomsutviklingen.

Intens forskning på det immunologiske og mikrobiologiske område er i gang og vil forhåpentlig gi en mer detaljert viten om denne folkesykdommen. Nyere forskning gir holdepunkter for at bakterier og/eller bakterieprodukter fra bakteriene som er med i sykdomsprossesen ved marginal periodonitt, kan spille inn i sykdomsutviklingen ved f.eks. hjerte-karsykdomer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.