Pengespill, spill for penger med risiko for tap. Fellestrekk ved de ulike formene for pengespill er at spilleren satser eller vedder penger eller et objekt av verdi, innsatsen kan ikke tas tilbake når den er satset, og resultatet av spillet er basert på tilfeldigheter. Spill med penger er i utgangspunktet forbudt i Norge, men det er åpnet for begrensede tillatelser når målet er å skaffe penger til humanitære og samfunnsnyttige formål.

Over 80 % av den norske befolkning deltar i en eller annen form for pengespill. Halvparten av disse spiller én gang per uke eller mer. Under 10 % av dem som spiller, står for over halvparten av omsetningen på pengespill i Norge. I 2003 var 60 % av omsetningen på pengespill knyttet til spilleautomater (se spilleautomat), mens 24 % av omsetningen kom fra Norsk Tippings spill (spill som Lotto, Oddsen og Ekstra).

Spilleavhengighet har fått økende oppmerksomhet de siste årene, og det er grunn til å tro at problemet er økende. Særlig skyldes dette utviklingen i spilleautomatmarkedet. Forskning har vist at minst 50 000 nordmenn er spilleavhengige, og 3,2 % eller rundt 11 000 barn og unge viser klare tegn på spilleproblemer. Se spillavhengighet.

For spilleautomater går 8 % av fortjenesten til det gode formål (frivillige organisasjoner som Røde Kors, Kreftforeningen, Norges Skiforbund m.fl). For Norsk Tippings spill går overskuddet til idrett og kultur og for Norsk Rikstotos spill går overskuddet til å styrke hestesport, hestehold og norsk hesteavl. Det finnes rundt 125 bingoer i Norge som spiller til inntekt for i underkant av 3000 lag og foreninger.

Pengespillmarkedet reguleres av tre lover. Lotteriloven regulerer de private lotteriene (for eksempel spillautomater og bingovirksomheter, se bingo). Pengespilloven regulerer de statlige pengespillene som Norsk Tippings spill. Totalisatorloven regulerer hestespill (galoppsport og travsport).

1. januar 2001 ble det innført 18-årsgrense for å spille på spilleautomater. I 2004 ble det også innført 18-årsgrense på Norsk Tippings oddsspill. Internasjonalt har det vært 18-årsgrense på pengespill i mange år. Det er ingen aldersgrense for å spille på lotto, skrapelodd og bingo.

Følgende spill er ifølge norsk lov ikke tillatt i Norge: Kasino, rulett, alle former for pyramidespill og såkalte lykkekjeder.

Spill på Internett er ikke lovlig i Norge, men Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og Norske Spill, som er en sammenslutning av ni humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, har fått tillatelse til å teste ut spill på Internett.

Gjennom det meste av 1900-tallet hadde de fleste nordmenn en negativ holdning til pengespill, antakelig basert på negative erfaringer med at folk spilte seg fra gård og grunn og familier dermed mistet både bolig og inntekstmuligheter. I 1913 ble pengelotteriet introdusert. Hestespill ble innført i 1927, drevet frem av Bondepartiet for å støtte hesteavl og landbruk. I slutten av 1930-årene fikk humanitære organisasjoner som Røde Kors tillatelse til å sette opp spilleautomater. Norsk Tipping ble etablert i 1948, og de første bingohallene kom i 1960-årene.

Spillmarkedet holdt seg stabilt frem til 1980- og 1990-årene. De store endringene kom dels med moderniseringen av spillene og dels med en ny holdning om at pengespill kan være en enkel måte å skaffe penger til gode formål på. Spillene endret seg, nye spill ble introdusert samtidig som aldersgrensen forsvant og begrensningene på premiestørrelsene ble opphevet.

I 1990-årene skjedde det en eksplosjon i spilleautomatmarkedet. Spilleautomater hadde vært forbeholdt organisasjoner som Røde Kors og Redningsskøytene, men i 1995 fikk alle «samfunnsnyttige organisasjoner» tillatelse til å få inntekter fra spilleautomater. Antall automater økte dramatisk. I 1997 var antallet automater oppe i 25 000. Det var lite kontroll med og bevissthet om de negative konsekvensene av dette spillet. Flere private aktører kom inn på markedet og vokste seg store på kort tid. Norsk Lotteridrift står sammen med Røde Kors og Redningsskøytene for 80 % av automatdriften (2005).

Parallelt med liberaliseringen fra myndighetenes side endret automatene seg fra å være manuelle spill der man kunne spille for mynter, til avanserte spill der man kunne putte på femhundrekronersedler. Fra 1990 til 1999 ble omsetningen femtidoblet. Til tross for økende fokus på spillets negative konsekvenser, opprettelse av Lotteritilsynet i 2001 og gjeninnføring av aldersgrense på de spillene som regnes som farligst, har omsetningen på spill bare fortsatt å øke. Sikre tall fra før 2000 finnes ikke, men omsetningen – på spilleautomater alene – har økt fra ca. 7 milliarder i 1999 til nærmere 23 milliarder i 2003.

I 2003 tok Kultur- og kirkedepartementet initiativ til at det skulle utarbeides en handlingsplan med sikte på forebygging av spilleavhengighet og redusere skader fra overdrevent pengespill i Norge. Lotteritilsynet fikk i oppgave å utarbeide handlingsplanen som ble forelagt departementet i desember 2004. Målsetningen er å øke kunnskapsgrunnlaget om pengespill og pengespillproblemer, færre skal utvikle et pengespillproblem, og at omfanget av skader forårsaket av pengespillproblemer skal reduseres.

Stortinget vedtok i juni samme år at antall spilleautomater i Norge skulle halveres, at selve automatene skulle endres radikalt og fjernes fra butikker og kjøpesentre og at Norsk Tipping skulle få monopol på automatdrift i Norge. Automatmonopolet skulle etter planen innføres fra 1. januar 2005, men ble utsatt. Forslaget ble møtt med motstand fra de private aktørene og en del av de ideelle organisasjonene, og Stortingets beslutning ble klaget inn for EFTAs kontrollorgan ESA som konkluderte med at automatmonopol er i strid med EØS-avtalen. Saken var oppe i tingretten og lagmannsretten. De norske domstolene støtter ESAs syn på denne saken og en avgjørelse i Borgarting lagmannsrett la ned forbud mot innføring av monopol inntil forholdet til EØS-avtalen er endelig avklart. I desember 2005 besluttet Høyesterett å utsette sin vurdering. Våren 2006 tok ESA ut traktatsbruddssøksmål for EFTA-domstolen mot Norge med den begrunnelse at monopolet strider mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Dagens automater er gitt forlengelse i påvente av at EFTA-domstolen har behandlet saken, sannsynligvis i løpet av første halvår 2007.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.