pendel – fysikk
av tyngdens påvirkning, kalles en tyngdependel. Den svinger om en fast akse som ligger høyere enn legemets tyngdepunkt. En idealisert pendel, hvor man tenker seg at all masse er samlet i ett punkt, som er opphengt i en vektløs tr
av tyngdens påvirkning, kalles en tyngdependel. Den svinger om en fast akse som ligger høyere enn legemets tyngdepunkt. En idealisert pendel, hvor man tenker seg at all masse er samlet i ett punkt, som er opphengt i en vektløs tr
malmer og edle metaller i fjellet eller sykdom hos dyr og mennesker. Svært små og gjentatte bevegelser med hånden kan påvirke pendelens bevegelse dramatisk, og ulike observasjoner eller tanker kan derfor føre til at utøveren – bevisst eller ubevisst – påvirker pendel
pendelen. Siden pendelen har en fast svingetid, kun avhengig av pendelens lengde kan fremdriften av drivakselen holdes konstant. Av formelen for svingetid (se pendel) fremgår det at når pendelen har en lengde på rundt en meter, blir svingetiden to sekunder
er en pendel der loddet beveger seg langs en horisontal sirkel, mens snoren som loddet er festet til, beskriver en kjegleflate. Les mer i Store norske leksikon pendel
er en idealisert pendel som består av en punktformet masse i enden av en snor uten masse. Les mer i Store norske leksikon pendel svingninger
pendel og et teleskop. Da vil du observere at svingeplanet til pendelen roterer en gang i døgnet i forhold til jordkloden. Når du retter teleskopet mot himmelen, vil du observere at stjernehimmelen også roterer en gang i døgnet i forhold
er en pendel som svinger i Jordens tyngdefelt med en periode på 84,4 minutter. Dette er det samme som perioden til en matematisk pendel ved Jordens overflate som har lengde lik Jordens radius.
pendel, som lot seg forklare ved å anta at Jorda roterer. I 1851 gjorde Foucault det samme forsøket med en stor kule i en 67 meter lang metalltråd hengt opp i toppen av kuppelen i Pantheon i Paris. Pendelens svingeplan
pendel. Den er eksempel på en mekanisk svingebevegelse. Andre typer systemer kan også anta en svingebevegelse, for eksempel i en elektrisk svingekrets der en kondensator og en spole er koplet i serie. I figuren er det tyngdekraften som får pendelen
pendel med en gitt lengde og masse. Når pendelen faller med en viss kraft mot materialet, kan en måle hvor langt pendelen svinger opp på den andre siden og dermed beregne hvor mye av pendelens svingeenergi som ble absorbert av