Pekingneser
Av .

Pekingeser er en kinesisk miniatyrhunderase. Den er opprinnelig en kortbent variant av tempelhunder av chow-chow-type, som ble renavlet ved keiserpalasset fra Tang-dynastiets dager (år 618 til 907). Til 1860 var hunden ukjent utenfor keiserpalasset, hvor den ble holdt skjult som keiserfamiliens klenodium med egen livvakt, ministere og fyrstetitler. Hundene ble rådspurt i viktige statsanliggender. Da britiske tropper i 1860 stormet sommerpalasset i Beijing, fant de fem levende palasshunder. Disse dannet grunnlaget for dagens rase.

Faktaboks

Uttale

pekingˈeːser

Etymologi

etter stedsnavnet Peking (nå Beijing); se Beijing

Beskrivelse

Hunden er atskillig forandret, er blitt kortere og har fått overdådig pels. Den er lavbent, kraftig, og veier ca. 5 kg. Den har en massiv, bred skalle, flat profil, og kort, bred snute. Den har store, runde og skinnende øyne og hjerteformede, ikke lange, hengende ører. Halen er høyt ansatt og bæres frem over overlinjen. Pelsen består av tett underull, lang, rett, grov overpels, og rikelige ørefrynser, man og halefane. Alle farger unntatt albino og leverfarge regnes som likeverdige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg