Pekingeser, kinesisk miniatyrhunderase. Opprinnelig kortbent variant av tempelhunder av chow-chow-type, renavlet ved keiserpalasset fra Tang-dynastiets dager (618–907). Til 1860 var hunden ukjent utenfor keiserpalasset, hvor den ble holdt skjult som keiserfamiliens klenodium med egen livvakt, ministere og fyrstetitler. Hundene ble rådspurt i viktige statsanliggender. Da britiske tropper i 1860 stormet sommerpalasset i Beijing, fant de fem levende palasshunder. Disse dannet grunnlaget for dagens rase. Hunden er atskillig forandret, er blitt kortere og har fått overdådig pels. Lavbent, kraftig, vekt ca. 5 kg. Massiv, bred skalle, flat profil, kort, bred snute, store, runde og skinnende øyne og hjerteformede, ikke lange, hengende ører. Høyt ansatt hale, som bæres frem over overlinjen. Tett underull, lang, rett, grov overpels, rikelige ørefrynser, man og halefane. Alle farger unntatt albino og leverfarge likeverdige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.