peer

Peer er opprinnelig en betegnelse for overhodet for britiske høyadelige slekter som hadde arvelig rett til å sitte i Overhuset. Den britiske adelen (nobility, peerage) omfatter fem klasser (dukes, marquesses, earls, viscounts, barons), men bare ett medlem av familien, vanligvis den eldste sønnen (eller i noen unntakstilfeller den eldste datteren, dersom det ikke er noen mannlige arvinger), arver tittelen og blir dermed peer. Fra 1963 har enhver som arver en peertittel, adgang til (innen 12 måneder) å si den fra seg for sin levetid; frasigelsen får ingen virkning for vedkommendes arvinger.

I Overhuset skjelnes det mellom peers of England, peers of Scotland, peers of Ireland og peers of the United Kingdom. Ifølge Life Peerages Act fra 1958 kan den britiske monarken utnevne peers på livstid (life peers), med titler som altså ikke kan arves av deres etterkommere.

Opprinnelig hadde alle peers rett til en plass i Overhuset, men ved en lovendring i 1999 ble antallet plasser for arvelige peers redusert til 90, pluss to plasser for innehaverne av de arvelige embetene som henholdsvis Earl Marshal og Lord Great Chamberlain. Ved det første valget til de 90 plassene (i 1999) kunne alle arvelige peers både stemme og stille som kandidater, men det var på forhånd fastsatt kvoter for hvert politisk parti og for såkalte cross benchers (partiuavhengige). De 90 ble valgt for livstid. Ved senere suppleringsvalg (når en av de 90 dør) er fortsatt alle arvelige peers valgbare, men bare de som allerede sitter i Overhuset kan stemme, og de kan bare avgi stemme innenfor sin egen partigruppe.

Tallet på peers varierer og er (i juni 2018) 2248, hvorav 1557 er arvelige peertitler og 665 er life peers. I tallet inngår også de to erkebiskopene av Canterbury og York og 24 biskoper i den anglikanske kirke. Av de 780 peers som siden reformen i 1999 har plass i Overhuset, er i dag 202 kvinner.