Pavens ufeilbarhet er definert som dogme i den katolske kirke, fastslått ved det 1. vatikankonsilet (1869–70): «Når biskopen av Roma fra sin lærestol (ex cathedra, dvs. i kraft av sitt embete som hyrde og lærer for alle kristne etter sin apostoliske fullmakt) på endelig vis avgjør spørsmål om tro og liv for hele kirken, har han, ved den guddommelige bistand som er lovt ham i den hellige Peter, den ufeilbarhet som vår guddommelige Frelser har gitt sin kirke når den avgjør spørsmål som gjelder tro og liv.»

Dogmet om pavens ufeilbarlighet i grunnleggende tros- og lærespørsmål ble modifisert under det 2. vatikankonsilet (1965), da pavens avhengighet av kirkelig «consensus» ble understreket. Ufeilbarligheten er en nådegave (karisma), som ikke er knyttet til pavens person, men til embetet. Og embetet er ufeilbarlig bare for så vidt det presiserer innholdet i troens kilder; det er ikke tillagt åpenbaringskarakter. Siden 1870 har paven i egentlig forstand bare én gang talt ex cathedra; nemlig da han i 1950 definerte dogmet om Marias legemlige opptagelse til himmelen.

Helt siden oldkirken har biskoper av Roma hevdet å være Peters etterfølgere (pave) med myndighet over andre biskoper (Matt 16,18–19). Thomas Aquinas tilla paven den avgjørende autoritet. Men allerede på 1300-tallet grep f.eks. universitetene til tanken om consensus fidelium (de troendes samtykke, uttrykt gjennom det universielle kirkemøte) som en forutsetning for pavens ufeilbarlighet. I praksis ble imidlertid møtenes beslutninger først kanoniske ved pavelig kunngjøring.

Etter at 1. vatikankonsil hadde proklamert dogmet om pavens ufeilbarlighet, oppstod det en strid som endte med at gammelkatolikkene (de som ikke godtok dogmet) ble ekskommunisert og dannet sitt eget kirkesamfunn. Selv om det 2. vatikankonsilet understreket kollegialiteten, dvs. at biskopene sammen skulle utøve læremyndigheten under ledelse av biskopen av Roma, er pavens rolle fremdeles særlig betydelig i den katolske kirke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.