Etter at Paulus var reist fra menighetene han etablerte, holdt han kontakten med dem blant annet gjennom brev. Medarbeidere og andre reisende tok dem med og sørget for at de ble lest opp når de kristne var samlet. I brevene veiledet Paulus dem i teologiske spørsmål og ga råd for hvordan de skulle leve og løse problemer seg imellom og overfor samfunnet. Brevene var et viktig middel i Paulus’ ledelse og markering av myndighet overfor menighetene.
Selv om Paulus er hovedansvarlig for brevene, står også nære medarbeidere ofte som avsendere, særlig Timoteus. Men det er tydelig at Paulus er lederen, siden han er nevnt først og brevene vanligvis har jeg-form. De aller fleste brevene er ikke private, men fellesskaps- og menighetsbrev, sendt fra én gruppe kristne til en annen. De var derfor svært viktige for å bygge nettverk mellom Paulus’ menigheter.
Paulus’ brev til romerne skiller seg fra de andre brevene ved at han ikke hadde stiftet menighetene der. Brevet fungerer i stedet som en presentasjon av ham selv og budskapet hans.
Paulus skrev ikke brevene egenhendig, men dikterte dem til skrivere. I Romerbrevet kan man for eksempel se at skriveren nevnes ved navn. Der står det «Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herrens navn» (kapittel 16, vers 22). Når Paulus ville framheve noe spesielt viktig, signerte eller føyde han selv til noe på slutten. Et eksempel på det er i Første korinterbrev der det før den siste hilsenen står «Hilsen med min egen, Paulus’ hånd» (kapittel 16, vers 21–24). Et annet eksempel er Galaterbrevet der avslutningen starter med «Se det jeg nå selv skriver til dere med så store bokstaver!» (6,11–18).
Brevene er skrevet på koine-gresk, den formen for gresk som ble brukt i hellenistisk tid.
Paulus mottok også brev fra menighetene han startet. De er ikke bevart, men han viser noen ganger til dem i brevene sine. Et eksempel er i Første korinterbrev, der det står «Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne» (kapittel 7, vers 1).
Til forskjell fra evangeliene, som ofte henter bilder fra jordbruk og fiske, bruker Paulus mange metaforer og eksempler fra bylivet, blant annet fra idretten, skolen, templene og rettsvesenet. Brevskrivingen hans tyder på at han hadde en del materielle ressurser å spille på, som skriveutstyr, papyrus, råd til å bruke skriver og til å få brakt brevene til mottakerne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.