pattedyr – utvikling og systematikk

Man regner i dag med at pattedyrene har utviklet seg fra en orden av pattedyrlignende krypdyr (Therapsida). Disse fremkom allerede i begynnelsen av perm og døde ut i slutten av trias. Men gjennom hele sin utviklingshistorie viser de i mange trekk en stadig større likhet med de tidligste pattedyrene.

De eldste fossile pattedyr er kjent fra sen trias. De var små og antagelig nattlevende former. Tilsvarende former fantes i jura og kritt. Fossilmaterialet av disse tidligste pattedyrene består vesentlig av tenner og kjevefragmenter, men særlig i den senere tid er det også funnet både kranier og kroppsknokler. De mesozoiske pattedyrene deles i minst fire ordener som har utviklet seg i forskjellige retninger. To av disse ordenene døde sannsynligvis ut i begynnelsen av kritt, én døde ut tidlig i tertiær, mens den siste gav opphav til de egentlige pattedyr, som omfatter pungdyr og placentadyr. Den utviklingsmessige forbindelsen mellom nåtidens mest primitive pattedyr, kloakkdyrene, og de høyere pattedyrene, vet vi lite om på grunn av manglende fossilt materiale.

Ved overgangen til tertiær, da en stor del av øglene var dødd ut, fant det sted en rask utvikling og spredning av pattedyrene. De ble den ledende klassen av landvirveldyr, noe de har vært gjennom hele Jordens nytid. Atskillige pattedyrordener er nå utdødd mens andre er i sterk tilbakegang, og pattedyrfaunaen i dag er mer artsfattig enn den som eksisterte i slutten av tertiær og begynnelsen av kvartær.

Totalt sett kjenner vi til over 40 nålevende og utdødde ordener av pattedyr. Den mest primitive ordenen er kloakkdyr, som legger egg (underklasse Prototheria). Til underklassen Theria hører den utdødde ordenen Pantotheria, som har gitt opphav til både pungdyrene, infraklasse Metatheria, og alle de placentale pattedyrene som hører til i infraklassen Eutheria.

De om lag 5000 nålevende artene av pattedyr deles inn i 27 ordener; ordenen gnagere er den største med vel en tredel av alle artene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.