Patos er et retorisk bevismiddel som tar utgangspunkt i tilhørernes følelser for å overbevise. Den eldre retoriske betydningen beskriver en legitim og nokså nøytral kilde til overbevisning og overtalelse.
I dagligtalen betyr patos gjerne overdreven eller melodramatisk bruk av følelsesmessige (sentimentale) virkemidler.
I retorisk sammenheng har patos status som bevismiddel fordi man anerkjenner at publikums følelser er viktige for at budskapet skal nå frem. Man blir ikke overbevist av rent fornuftsbasert argumenter. Sagt på en annen måte: Fornuft og følelser henger sammen.
I den retoriske tradisjonen kan fornuften bidra til forståelse og innsikt, men det må følelser til for å skape engasjement i saken. Uten følelser blir det ene eller det andre utfallet likegyldig, og publikum vil ikke foreta seg noe. Ettersom retorikk delvis handler om å motivere publikum til handling, er patos avgjørende.
Bruk av patos som virkemiddel hører tradisjonelt hjemme i narratio og peroratio, altså saksfremstillingen og avslutningen i den klassiske retoriske taledisposisjonen. Dette skyldes at det er i fremstillingen av saken og i den avsluttende oppsummeringen av poenget at det finnes særlige muligheter til å engasjere og vekke følelser, ved å fokusere publikums oppmerksomhet med narrative virkemidler. Patos er da ment å bevege et publikum som allerede er overbevist av talerens karakter (etos) og om sakens innhold (logos), slik at talen eller teksten får konsekvenser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.