patentering (metallarbeid)

I første trinn løper tråden gjennom en rørformet ovn hvor den austenittiseres, for i annet trinn å avkjøles i et blybad med 450–500 °C og omdannes til perlitt. Ved å bruke en noe forhøyet austenittiseringstemperatur, forskyves transformasjonen mot lavere temperatur. Det følger at perlitten blir finstrukturert med høy fasthet og duktilitet, og velegnet til hardtrekking i tredje trinn. De påfølgende reduksjonstrinn kan utføres med eller uten forutgående varmebehandling, avhengig av trådens sammensetning og bruk. Det kan oppnås en strekkfasthet på 1500–2000 MPa med bibehold av høy bruddforlengelse på 10–20 prosent. Tråden har et stort bruksområde til ståltaug og pianostrenger, og som halvfabrikat for spiker og fjærer.

Patentering ble utviklet av James Horsfall i 1854, og fortrengte etterhvert den etablerte fremgangsmåten, kjennetegnet ved at tråden etter trekking ble opprullet i haspler, som ble varmebehandlet i en separat prosess.

Patentering gir høyere styrke og en mer ensartet kvalitet, ikke minst verdsatt til pianotråd, som den gang var et godt betalt produkt, forutsatt at tråden var stabil og «holdt tonen».

Tiden etter 1850 var også tiden for utbygging av veier og jernbaner. Hengebroer ble løsningen for store spenn, og ståltaug og stålkabel med garanterte verdier for styrke og pålitelighet ble og er høyt etterspurt.

• trekking