pasjonsblomst - medisinplante

Pasjonsblomst

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pasjonsblomst er en medisinplante som brukes for å lindre milde symptomer på uro som nervøsitet, bekymring eller irritabilitet, og for å lette innsovning. Planten brukes i form av alkoholekstrakt eller te av planten. Pasjonsblomstekstrakt selges som tradisjonelt plantebasert legemiddel i Norge. Det er den overjordiske delen av arten Passiflora incarnata L. som benyttes medisinsk.

Faktaboks

også kjent som:

passionsblomma (svensk)

Passiflora incarnata L. (latin)

passionflower (engelsk)

Beroligende effekt eller effekt på søvn er ikke dokumentert. Det er utført noen få forskningsstudier på bruk av planten ved disse tilstandene, men studiene er ikke av tilstrekkelig kvalitet til at man kan konkludere om pasjonsblomst har effekt eller ikke.

Bivirkninger og forsiktighetsregler

Enkelttilfeller av allergiske reaksjoner, kvalme og hjertebank er rapportert.

Pasjonsblomst anbefales ikke

  • for gravide og ammende grunnet mangel på forskningsstudier som bekrefter at planten er trygg å bruke for disse gruppene.
  • for barn under 12 år
  • i kombinasjon med beroligende legemidler (for eksempel benzodiazepiner)

Det anbefales å vise forsiktighet ved bruk av motoriserte kjøretøy.

Tradisjonell bruk

Pasjonsblomst kommer opprinnelig fra tropiske områder i Amerika. Det er en klatreplante med spiselige frukter (pasjonsfrukt), og både frukt, blomster, blader og stengel er brukt som medisin av urbefolkningen i Amerika. Planten har blitt brukt folkemedisinsk mot mange sykdommer, blant annet som beroligende middel, mot søvnvansker, urolig hjerte og kramper. Den er også populær som prydplante på grunn av de fargerike blomstene.

Innholdsstoffer

Kjemisk struktur av vitexin og harmin, innholdsstoffer i pasjonsblomst
Lisens: CC BY SA 3.0
  • flavonoider (rundt en til to prosent): Flavon-C-glykosider: vitexin, isovitexin, orientin, isoorientin, schaftoside, isoschaftoside; flavoner: apigenin, luteolin; flavonoler: kaempferol, quercetin
  • indolalkaloider (mindre enn 1 ppm): harman, harmin, harmalin, harmol, harmalol
  • fenoliske syrer
  • eterisk olje

Farmakopeen beskriver at tørka droge skal inneholde minimum halvannen prosent flavonoider, mens tørrekstrakt skal inneholde minimum to prosent flavonoider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg