Pasjonsblomst

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pasjonsblomstslekta er en planteslekt i pasjonsblomstfamilien med omkring 560 arter, de fleste fra tropisk Amerika.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Passiflora
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Plantene har klatrende stengel med forgrenede slyngtråder og spredtstilte blader. Disse er oftest håndlappede eller hånddelte og har akselblader ved grunnen og bladstilk med nektarkjertler. Blomstene er vanligvis radiærsymmetriske, men har en spesiell oppbygning. Blomsterbladene er nederst sammenvokst til en skål- eller rørformet blomsterbunn med nektarier ved grunnen og fem begerblader, fem kronblader og en frynset bikrone på kanten. Fem pollenbærere og tre grifler sitter på et skaft («androgynofor») dannet av blomsterbunnen. Frukten er et bær.

Utbredelse

Slekten omfatter omkring 560 arter. De fleste hører hjemme i tropiske og varmtempererte strøk i Amerika, men det er også arter i Sørøst-Asia og Oseania.

Slekten ble omtalt av misjonærer på 1500-tallet, og den kom til Europa på 1600-tallet hvor den ble kalt granadilla, som betyr lite granateple. De er ikke nært beslektet, men formen kan minne om hverandre, og de har til felles at de mange frøene er omgitt av en saftig frøkappe.

Økologi

Pollinasjon

Pasjonsblomster har tokjønnede blomster som produserer nektar i en skålformet blomsterbunn. Den grunnleggende oppbyggingen av blomstene er lik, men det er stor variasjon i farge, form, duft og blomstringens forløp. Dette er fordi de ulike artene er tilpasset pollinasjon av ulike dyr, som bier, nattsvermere, dagsommerfugler, veps, fugler eller flaggermus.

Koevolusjon

Slekten er kjent for sitt «våpenkappløp» med larvene til Heliconius-sommerfugler som lever av pasjonsblomstblader. Pasjonsblomster har utviklet visuelle, kjemiske, biologiske og mekaniske strategier for å beskytte seg. Bladene til én og samme art kan se svært ulike ut, noe som gjør det vanskeligere for eggleggende Heliconius-sommerfugler å gjenkjenne planten. Bladene kan også se halvspiste ut eller ha lyse prikker som ligner sommerfuglegg, antakelig for å lure sommerfuglen til å tro at den er «opptatt».

Pasjonsblomstene forsvarer seg med giftstoffer mot sommerfugllarver. Mange Heliconius-sommerfugler har utviklet immunitet og drar i stedet nytte av giftstoffene ved at den voksne sommerfuglen selv blir giftig for insektetende fugler. Dette signaliserer sommerfuglen med sterke advarselsfarger. Mange giftfrie sommerfugler oppnår samme beskyttelse mot fugler ved å ligne på Heliconius-sommerfuglene, et kjent eksempel på mimikry.

Nektarier på bladstilkene bidrar til biologisk forsvar ved at de tiltrekker maur som igjen angriper sommerfugllarvene. Mekanisk forsvar hos noen pasjonsblomstarter består av kroker som larvene hekter seg fast i, slik at de blir hindret i å spise. Disse gjensidige tilpasningene er brukt som eksempel på koevolusjon.

Bruk

Mange arter i slekta har spiselige bær, for eksempel pasjonsfrukt, grenadill og barbadin. Som stueplanter dyrkes blå pasjonsblomst (Passiflora caerulea), Passiflora racemosa og Passiflora aurantia. Noen pasjonsblomstarter blir også brukt i medisinen, fordi de inneholder forbindelser med beroligende og krampeløsende effekt.

Etymologi

Navnet kommer av latin passio (pasjon, lidelse) og flos (blomst). Spanske misjonærer fant likhet mellom deler av blomsten og symbolene for Kristi lidelseshistorie. De like beger- og kronbladene representerte de ti apostlene (Judas og Peter var utelatt), bikronen tornekronen, de fem pollenbærerne Jesu fem sår (hender, føtter og side), og de tre griflene spikerne. Klengetrådene og de flikete bladene var bilde på plageåndene, og de røde flekkene på blomstene var blodflekker.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

pasjonsblomstslekta
Passiflora
Tidligere vitenskapelig navn

Passiflora

Artsdatabanken-ID
102629
GBIF-ID
2874172

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg