Planteslekt i pasjonsblomstfamilien. Stengelen er klatrende, bladene er lappet og blomstene meget eiendommelig bygd. På kanten av en skålformet blomsterbunn sitter fem beger- og fem kronblad. Innenfor er det en frynset bikrone, fem pollenbærere og en tregriflet pollenvei, som sammen med pollenbærerne sitter på en «gynofor», en forhøyning fra blomsterbunnen. 500 arter i tropene, flest i Amerika. Den kom tidlig til Europa, hvor den gjerne ble kalt granadilla. Noen arter har spiselige bær, f.eks. pasjonsfrukt og barbadin. Som prydplanter dyrkes mest blå pasjonsblomst, P. caerulea, og P. racemosa. Noen pasjonsblomstarter blir også brukt i medisinen, de inneholder forbindelser med beroligende og krampeløsende effekt.

Navnet har pasjonsblomsten fått i Italia, idet man fant likhet mellom deler av blomsten og symbolene for Kristi lidelseshistorie, slik som at griffelen var korset og bikronen tornekronen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.