Partikularisme er en teori innen etikk som nedvurderer betydningen av prinsipper innen moralfilosofi og moralsk tenkning. I stedet framheves betydningen av kontekst og moralsk persepsjon for å bestemme hva som er moralsk galt og riktig. De mest kjente filosofene som er kjent for å forsvare partikularisme er Jonathan Dancy og John McDowell.

Det kan skilles mellom en sterk og en svak variant av partikularisme.

  • Den sterke formen for partikularisme hevder at det ikke kan finnes noen sanne moralske prinsipper.
  • Den svake formen mener at det kanskje finnes noen moralske prinsipper, men at det er unødvendig å gjøre bruk av prinsipper i moralsk tenkning. I tillegg finnes det ulike mellomposisjoner av teorien.

En sentral tese hos partikularismen er at det finnes en mengde egenskaper som kan være moralsk relevante og at disse egenskapene kan virke forskjellig i ulike situasjoner. En observasjon som ofte motiverer et partikularistisk syn på etikk er at de fleste foreslåtte prinsipper ser ut til å ha unntak, og det ser ofte ut til å være en mangel på systematikk i disse unntakene.

De fleste partikularister mener at partikularisme ikke bare er en teori som gjelder etikk og moral, men at den gjelder all form for normativitet som angår hvordan vi bør handle.

  • Jonathan Dancy, 2004. Ethics Without Principles.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.