parkettgulv

Parkettstaver er gjerne av massivt tre, og overflaten består av et trestykke.

Parkettbord er gjerne noe større elementer der overflaten er satt sammen av flere parkettstaver. Parkettbordene kan være flere massive staver som er limt sammen, men det vanligste er såkalt lamellparkett der bordene består av tre sammenlimte sjikt. Toppsjiktet består da av spesielt sortert trevirke av det treslaget som gir parketten navn, i midten er et sjikt av gran eller furu med fiberretning vinkelrett i forhold til toppsjiktet, og undersjiktet er nåletre med samme fiberretning som toppsjiktet. Sponplater eller harde trefiberplater brukes også som midtsjikt i lamellparkett. Lamellparketten er mer formstabil enn massiv parkett.

Både staver og bord har pløying (not og fjær) på alle fire kantsider, staver leveres også uten pløying. De fleste parkettypene er ferdigbehandlet med flere lag lakk fra fabrikk.

Parkettgulv legges vanligvis på et bærende undergulv, men det finnes også lamellparkett som kan legges som selvbærende på et bjelkelag.

Massiv parkettstav i relativt små formater, ofte lagt i kunstferdige mønstre, var vanlig tidligere, men er i dag i stor grad fortrengt av lamellparkett.

Som slitelag i parkettgulv anvendes en rekke forskjellige treslag. Mest brukt er løvtreslag med stor hardhet, som eik, ask, bøk, bjørk og lønn, men nåletre som furu og gran benyttes også.

Tidligere var forskjellige harde tropiske treslag mye brukt i parkett, men bruken av disse er sterkt redusert som følge av vern om regnskogområdene.

Laminatparkett er også vanlig, det er parkett der slitelaget av tre er erstattet med et plastlaminat, gjerne med imitert treoverflate. Laminatparketten er gjerne noe billigere enn treparkett og har gode slitasjeegenskaper.

• gulv