I kvantefysikken begrep for å beskrive et fysikalsk systems romlige symmetriegenskaper.

Paritetsoperasjonen er en matematisk operasjon som består i å skifte fortegn på alle romlige koordinater som inngår i beskrivelsen av systemet. Dette svarer til at man betrakter et nytt system som et speilbilde av det første. Svarer den første beskrivelsen til et system i en mulig stasjonær tilstand, kan det vises at også den nye beskrivelsen må gjøre det, idet bølgefunksjonen (sannsynlighetsamplituden) bare kan ha forandret fortegn, men ikke verdi under paritetsoperasjonen. Er fortegnet uforandret, sies systemet å ha positiv paritet. Skifter bølgefunksjonen fortegn, har systemet negativ paritet. Pariteten for et system av partikler bestemmes foruten av partiklenes koordinater også av egenskaper ved de enkelte partikler. Enhver partikkel kan tillegges en indre paritet som enten er positiv eller negativ.

Hvis et system som undergår en reaksjon alltid har samme paritet før og etter reaksjonen, sies pariteten å være bevart i reaksjonen. Fysisk viser det seg at når pariteten er bevart i en prosess, må også speilbildet av prosessen svare til en fysisk realiserbar prosess. Hvis pariteten ikke er bevart, vil speilbildet av prosessen ikke være realiserbart.

Hvorvidt pariteten er bevart eller ikke, avhenger av hvilke vekselvirkningskrefter som gjør seg gjeldende i prosessen. De mest kjente former for vekselvirkning, elektromagnetisk (mellom elektrisk ladede partikler) og sterk (mellom nukleoner i atomkjernen), er av en slik art at pariteten bevares. Man trodde lenge at dette gjaldt for alle former for vekselvirkning mellom atomære partikler, og det vakte stor oppmerksomhet da T. D. Lee og C. N. Yang 1956 drog denne antagelsen i tvil, og det ikke lenge etterpå ble vist at pariteten ikke var bevart ved β-desintegrasjon og andre reaksjoner karakterisert ved svak vekselvirkning. For slike reaksjoner må prinsippet om paritetsbevarelse erstattes med et mer generelt prinsipp om kombinert paritets- og ladningssymmetri, såkalt CP-symmetri. Ifølge dette prinsippet vil speilbildet av en prosess svare til en fysisk realiserbar prosess om man samtidig med speilingen foretar en ladningsinversjon, dvs. erstatter alle partikler med tilsvarende antipartikler, dvs. partikler med motsatt elektrisk ladning (mer generelt: motsatt verdi av alle ladningstall). I 1964 fant man at CP-symmetrien heller ikke er eksakt bevart i svake vekselvirkninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.