Parietalceller er store, oftest runde eller konisk formede celler som finnes enkeltvis mellom hovedcellene i magesekkens fundus- og corpusslimhinne. Cellene sitter i bunnen av slimhinnens tubuløse kjertler, derav navnet.
parietalceller
Parietalceller (piler) i et utsnitt av fundusslimhinnens tubuli i magesekken. HE-farging. Cytoplasma er rødlig, i motsetning til de omkringliggende hovedcellene.
Oppbygging
Parietalcellene har et stort antall mitokondrier. Cellekjernene er runde og mørkfargede. Cytoplasma er relativt acidofilt, og farges rødt ved HE-farging (i motsetning til de basofile hovedcellene).
I et elektronmikroskop kan man se at cellemembranen har mikrovilli og innfoldinger som danner små 'kanaler' (canaliculi) som bidrar til å øke overflaten og hvor saltsyren ledes ut av cellen.
Funksjon
Parietalcellene skiller ut hydrogenioner (H+) til produksjon av saltsyre med svært lav pH-verdi (ofte under 1). Saltsyren bidrar til å eliminere bakterier som eventuelt måtte følge med inntaket av mat og drikke. Utskillingen stimuleres blant annet av nervus vagus og hormonet gastrin.
Cellene danner dessuten et glykoprotein ('intrinsic factor') som binder vitamin B 12. Intrinsic factor hindrer vitamin B12 i å nedbrytes av saltsyren.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.