Pardannelse, spontan dannelse av en elementærpartikkel og dens antipartikkel, spesielt brukt om dannelse av elektron-positron-par ved absorpsjon av gammastråling. Prosessen ble først beskrevet teoretisk av P. A. M. Dirac 1930 og påvist eksperimentelt av C. D. Anderson 1933.

Pardannelse kan bare finne sted når gammakvantets energi er over 1,02 MeV, den energi som svarer til hvilemassen av elektronet og positronet, og i nærheten av en tredje partikkel, vanligvis en atomkjerne, som kan oppta noe av den bevegelsesmengde som gammakvantet fører med seg. Energi som overstiger hvileenergien til de to nye partiklene, fordeler seg på tilfeldig måte mellom elektron og positron. Sannsynligheten for pardannelse øker med gammakvantets energi, mens sannsynligheten for andre absorpsjonsprosesser (fotoeffekt, comptoneffekt) avtar med økende energi. Ved høye energier skjer derfor praktisk talt all absorpsjon av gammastråling ved pardannelse. En eksitert atomkjerne avgir iblant sin energi ved å sende ut et elektronpositron-par istedenfor et gammakvant. Denne prosessen kalles indre pardannelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.