Parasollsopp er slekter av skivesopper med ring på stilken og frie, hvite skiver. Av egentlige parasollsopper og arter i nærstående slekter er det cirka 50 i Norge. Alle lever saprotroft.
Faktaboks
- Uttale
- parasˈollsopp
- Også kjent som
- og Chlorophyllum
- Vitenskapelig navn
- Macrolepiota
- Beskrevet av
- Rolf Singer
Stor parasollsopp, Macrolepiota procera, og rødnende parasollsopp, Chlorophyllum rhacodes, forekommer blant annet ofte i kompostjord og er ypperlige matsopper. På maurtuer finner vi maurtueparasollsopp, Chlorophyllum olivieri, som også er matsopp. Ringen hos alle disse parasollsoppene er helt spesiell ved at den er dobbel og bevegelig på stilken.
De aller fleste andre parasollsopper er mindre, uegnet til mat og regnes til andre slekter. Lepiota brunneoincarnata (norsk navneforslag : giftparasollsopp) er dødelig giftig og nylig funnet i Norge, nærmeste bestemt ett sted i Østfold. En annen svært giftig art er Lepiota helveola som vokser sørover i Europa, men ikke i Norge. Ingen av disse minner om kjente matsopper. De inneholder amanitin som også fins i grønn fluesopp og hvit fluesopp. Se også giftige sopper.
Av slekta Macrolepiota fins tre arter i Norge, av Chlorophyllum også tre arter og av Lepiota over 10 arter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.