Parasollsopp, slekter av skivesopper med ring på stilken og frie, hvite skiver. Av egentlige parasollsopper og arter i nærstående slekter er det cirka 50 i Norge. Alle lever saprotroft.

Stor parasollsopp, Macrolepiota procera, og rødnende parasollsopp, Chlorophyllum rhacodes, forekommer blant annet ofte i kompostjord og er ypperlige matsopper med staselig utseende. På maurtuer finner vi maurtueparasollsopp, Chlorophyllum olivieri, som også er matsopp. Ringen hos alle disse parasollsoppene er helt spesiell ved at den er dobbel og bevegelig på stilken.

De aller fleste andre parasollsopper er mindre, uegnet til mat og regnes til andre slekter. Lepiota brunneoincarnata (norsk navneforslag, giftparasollsopp) er dødelig giftig og nylig funnet i Norge, nærmeste bestemt ett sted i Østfold. En annen svært giftig art er Lepiota helveola som vokser sørover i Europa, men ikke i Norge. Ingen av disse minner om kjente matsopper. De inneholder amanitin som også fins i grønn fluesopp og hvit fluesopp. Se også giftige sopper.

Av slekta Macrolepiota fins tre arter i Norge, av Chlorophyllum også tre arter og av Lepiota over 10 arter.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Agaricales
Familie Agaricaceae

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.