Paralyse er totalt tap av muskelstyrke, altså total lammelse (i motsetning til delvis lammelse, som kalles parese). Betegnelsen brukes ofte om viljestyrt bevegelse av skjelettmuskulaturen, men kan også brukes om glatt muskulatur knyttet til indre organer, som for eksempel tarm eller urinblære.
paralyse
Viljestyrte bevegelser
Viljestyrte bevegelser er avhengig av normal funksjon av bestemte nerveceller i hjernebarken, banene fra hjernebarken til de motoriske forhornscellene i ryggmargen, samt utløpere i perifere nerver fra ryggmargen til kroppsmuskulaturen.
Paralyse kan oppstå ved skade på en nerve som forsyner en muskel, ved skade på selve muskelen, eller ved skader i sentralnervesystemet som hindrer aktivitet i bestemte nerver. Ved hjelp av elektriske undersøkelser (elektromyografi) kan man bestemme om skaden er i nerve eller muskel.
Spastiske og slappe lammelser
Det er to typer av lammelser:
- sentral eller spastisk lammelse med økte senereflekser og Babinskis tegn
- perifer eller slapp lammelse med svekkede eller opphevede senereflekser og muskelsvinn
Spastiske lammelser sees særlig ved hjerneslag, multippel sklerose, hjernesvulster og cerebral parese. Slappe lammelser sees særlig ved poliomyelitt, polynevropati og skader av perifere nerver.
Prognosen vil avhenge av årsaken, men ved begge typer av lammelser kan det komme en betydelig bedring, eventuelt en fullstendig normalisering. Systematisk fysioterapi er viktig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.