Parallellprosessering, løsning av en databehandlingsoppgave ved at den deles opp i mindre deler som utføres samtidig (parallelt) på flere beregningsenheter. Dette gjør det mulig å løse oppgaven vesentlig raskere enn ved å kjøre den serielt gjennom én og samme beregningsenhet.

Parallellprosessering brukes om to svært forskjellige forhold. Det ene er superdatamaskiner med opptil mange tusen prosessorer, som settes sammen fysisk og logisk slik at så mange som mulig kan arbeide parallelt for å gjennomføre mange beregninger på kortest mulig tid. Det andre er det som skjer internt i en prosessor; mye av den ytelsesøkningen man har opplevd i prosessorer for både PC-er og servere de siste årene, skyldes at prosessorene er i stand til å bryte opp innkommende instruksjoner og data i flere parallelle strømmer eller tråder, og gjennomføre flere interne utregninger samtidig.

Parallellprosessering har vært gjenstand for stor oppmerksomhet blant datamaskinkonstruktører verden over, og det er utviklet mange arkitekturer for superdatamaskiner med utgangspunkt i både standardprosessorer og spesialiserte prosessorer.

Parallellprosessering må ikke forveksles med fleroppgavekjøring og flerprosessering. Fleroppgavekjøring er kjøring av flere oppgaver samtidig på én og samme prosessor, noe som gjøres mulig gjennom såkalt tidsdeling (eng. timesharing). Under flerprosessering fordeles mange oppgaver på flere tilgjengelige prosessorer, men ingen av oppgavene kjører på mer enn én prosessor av gangen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.