Parallellimport, innførsel av produkter via mellomledd som gjerne ikke er i regi av eller med godkjenning fra produsent. Produsenter av internasjonale merkevarer ønsker ofte at deres varer skal distribueres enten av egne datterselskaper i de ulike land, eller av selvstendige importører med enerett til distribusjon i det aktuelle landet. Bakgrunnen er gjerne ønske om kontroll med egen vare og muligheter til å kunne oppnå høyere pris i land hvor inntektsnivå og markedsforhold gir grunnlag for det.

Et eksempel er legemidler hvor parallellimport er satt i system i flere land. Som følge av EØS-avtalen kan sykehus, grossister eller importører kjøpe legemidler fra importører eller lisensprodusenter i andre EØS-land, dersom dette er billigere enn å kjøpe de samme medisinene hos legemiddelprodusentenes representanter i Norge.

Fra 1993 er parallellimport av fono- og videogrammer, dvs. lyd- og bildeprogrammer (f.eks. musikk-CD og DVD-film) forbudt i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.