Parallellimport, innførsel av produkter via mellomledd som gjerne ikke er i regi av eller med godkjenning fra produsent. Produsenter av internasjonale merkevarer ønsker ofte at deres varer skal distribueres enten av egne datterselskaper i de ulike land, eller av selvstendige importører med enerett til distribusjon i det aktuelle landet. Bakgrunnen er gjerne ønske om kontroll med egen vare og muligheter til å kunne oppnå høyere pris i land hvor inntektsnivå og markedsforhold gir grunnlag for det.

Et eksempel er legemidler hvor parallellimport er satt i system i flere land. Som følge av EØS-avtalen kan sykehus, grossister eller importører kjøpe legemidler fra importører eller lisensprodusenter i andre EØS-land, dersom dette er billigere enn å kjøpe de samme medisinene hos legemiddelprodusentenes representanter i Norge.

Fra 1993 er parallellimport av fono- og videogrammer, dvs. lyd- og bildeprogrammer (f.eks. musikk-CD og DVD-film) forbudt i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.