parallellhypotese

Parallellhypotese er en filosofisk teori om hvordan sinnet (det mentale) forholder seg til kroppen. Den benekter at det er årsakssammenheng og vekselvirkning mellom mentale og kroppslige fenomener. Et eksempel som kan illustrere dette, er at tilhengere av denne teorien vil hevde at den bevisste opplevelsen av smerte ofte vil opptre parallelt med en kroppslig tilstand, en skade på kroppen. Vi har en tendens til å tenke at det er en årsakssammenheng mellom den kroppslige skaden og smerten som oppleves, for eksempel ved at skaden forårsaker den opplevde smerten. Ifølge tilhengere av teorien om parallellhypotese er det imidlertid ingen slik sammenheng. De to tilstandene opptrer parallelt, men vi tar feil når vi antar at det er en sammenheng mellom dem.

Dette synet på forholdet mellom sinnet og kroppen har få tilhengere i dag. Årsaken til dette er at et slikt syn oppfattes som kontra-intuitivt: Når jeg opplever at jeg har smerter tar jeg en smertestillende tablett, og etter at den har fått virke i kroppen min, forsvinner min opplevelse av å ha smerter. Det er naturlig å slutte at det er kjemikaliene i den smertestillende tabletten og dets virkning i kroppen min som forårsaker at min opplevde smerte forsvinner. Tilhengere av parallellhypotese må benekte en slik forklaring, da det ikke er årsakssammenhenger mellom kroppslige og mentale fenomener. Imidlertid kan de hevde at grunnen til at vi likevel antar at det er en slik årsakssammenheng, er at det forekommer en pre-etablert harmoni mellom de kroppslige og de mentale tilstandene og hendelsene i verden, for eksempel ved at Gud på forhånd har bestemt at kroppslige og mentale tilstander skal opptre parallelt med hverandre.

En historisk representant for dette synet er Baruch Spinoza.