Parallakse, den forandring i synsretning som oppstår ved at en gjenstand iakttas fra to forskjellige steder. Størrelsen av vinkelen mellom synslinjene, den parallaktiske vinkel, avhenger dels av gjenstandens avstand, dels av avstanden mellom observasjonsstedene og av forflytningens retning.

Avlesningsfeil, se parallaksefeil.

Det blir forskjell på et himmellegemes apparante, dvs. observerte, sted på himmelen og dets geosentriske sted, dvs. hvor det ville stå, sett fra Jordens sentrum. Den daglige parallakse har sin største verdi, horisontalparallaksen, når himmellegemet står i horisonten. Ligger observasjonsstedet samtidig på ekvator, kalles vinkelen ekvatorial-horisontalparallaksen. Dette er den vinkel Jordens ekvatorradius sees under fra himmellegemet. Daglig parallakse er målbar bare for himmellegemer som tilhører solsystemet.

Solens midlere ekvatoriale horisontalparallakse er den vinkel som Jordens ekvatorradius sees under av en iakttager i Solens sentrum når Solen står i middelavstanden fra Jorden. Den er 8,794ʹʹ, som svarer til en avstand på 149,60 mill. km. De tilsvarende verdier for Månen er 57ʹ 2,45ʹʹ og 384 405 km.

En stjernes årlige parallakse er den vinkel som én astronomisk enhet (middelavstanden mellom Solen og Jorden) sees under fra stjernen. I astronomisk litteratur brukes den årlige parallakse som et mål for avstanden, uten hensyn til måten parallaksen er bestemt på. (En (årlig) parallakse på 1ʹʹ svarer til en avstand på 1 parsec = 3,26 lysår.)

De parallakser som er målt direkte ut fra stjernens forflytning i forhold til fjernere stjerner kalles trigonometrisk parallakse. Trigonometriske parallakser kan bare måles når stjernen er nærmere enn ca. 300 lysår, svarende til en parallakse på ca. 0,01ʹʹ. Med den astronomiske satellitten Hipparcos, som ble sendt opp i 1989, har man bestemt trigonometriske parallakser for flere tusen stjerner med en nøyaktighet på 0,002ʹʹ.

F. W. Bessels måling av parallaksen til 61 Cygni i 1838 ansees som den første definitive påvisning av en stjernes parallakse. Han bestemte denne til 0,31ʹʹ, mens moderne målinger gir 0,296ʹʹ. Største kjente parallakse (0,762ʹʹ), og dermed minste avstand fra Solen, har Proxima Centauri.

Den sekulære parallakse er den forandring i synsretningen en stjerne får ved Solens bevegelse gjennom rommet. Da de enkelte stjerners hastigheter ikke er kjent, kan denne parallakse bare bestemmes statistisk for grupper av stjerner.

Spektroskopisk parallakse er en stjernes parallakse bestemt ved å kombinere spektroskopisk bestemt, absolutt størrelsesklasse med observert apparent størrelsesklasse.

Dynamisk parallakse for dobbeltstjerner er parallakser beregnet ved hjelp av Keplers 3. lov fra komponentenes masser, omløpstid, og banens halve store akse (i vinkelmål).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.