Pantebrev, dokument som gir uttrykk for en panterett som er stiftet ved avtale.

Pantobligasjon er den viktigste form for pantebrev. Den innledes med en ubetinget erklæring fra utstederen om at han skylder panthaveren en bestemt pengesum, med angivelse av hvorledes gjelden skal avdrages og forrentes. Pantobligasjonen er for så vidt et gjeldsbrev. Deretter følger angivelse av det pant som stilles for gjelden og nærmere regler om skyldnerens plikter som pantsetter, f.eks. plikt til å vedlikeholde og forsikre pantet. I enkelte pantobligasjoner finnes i tillegg mer eller mindre utførlige lånevilkår. Pantobligasjoner i fast eiendom og skip er realkredittens viktigste lånedokumenter. De er omsetningsgjeldsbrev med mindre det ved gjeldserklæringen er tilføyd en rektaklausul (ikke til ordre el.l.).

Skadesløsbrev er et pantebrev som angir et maksimum for den pantesikrede sum, men ikke det aktuelle gjeldsbeløp. Dette avhenger av et annet mellomværende mellom partene, og kan endre seg fra tid til annen. Skadesløsbrevet kan f.eks. sikre saldo til enhver tid på pantsetterens kassakredittkonto hos panthaveren. Det kan også sikre betingede fordringer, f.eks. kausjonsansvar eller mulige fremtidige erstatningsansvar overfor panthaveren. Skadesløsbrevet er ikke et gjeldsbrev. Panteretten ifølge et slikt brev bortfaller når den sikrede fordring blir foreldet (mens retten etter en pantobligasjon ikke er undergitt foreldelse).

Gjort pantobligasjon, også kalt akkomodasjonsobligasjon og depotobligasjon, er en tredje form for pantebrev. Den er utformet som en vanlig (reell) pantobligasjon, men den gjeldserklæring den inneholder svarer ikke til utstederens virkelige forpliktelse; denne avhenger av det underliggende forhold, f.eks. en kassakredittavtale eller et kausjonsforhold. Funksjonelt svarer den gjorte obligasjon for så vidt til skadesløsbrevet. Den gjorte obligasjon kan utstedes til den reelle kreditor eller til en stråmann; i sistnevnte tilfelle overleverer stråmannen obligasjonen som håndpant til den reelle kreditor. Gjorte pantobligasjoner i fast eiendom og skip er meget anvendt; de foretrekkes for skadesløsbrev bl.a. fordi panteretten etter en slik obligasjon ikke foreldes, og fordi obligasjonen skjuler det virkelige gjeldsforhold og er formet slik at den kan benyttes til sikring av et nytt gjeldsforhold når det opprinnelige er gjort opp.

Pantebrev i fast eiendom, skip og luftfartøy må tinglyses, henholdsvis registreres i skips- eller luftfartøysregisteret, for at panteretten skal få rettsvern overfor tredjemann. På pantebrev som ikke er utstedt av offentlig myndighet, må to vitterlighetsvitner, eventuelt ett kvalifisert vitne (f.eks. advokat, lensmann, eiendomsmegler) bekrefte utstederens underskrift og at han er over 18 år. Ved pantsettelse av fast eiendom som tjener til felles bolig, må også ektefellens samtykke til pantsettelsen påføres pantebrevet. Hvis skyldneren etter et tinglyst eller registrert pantebrev i fast eiendom, skip eller luftfartøy misligholder sin plikt til å betale rente eller avdrag, kan panthaveren sette pantet til auksjon uten først å anlegge søksmål, dersom pantebrevet lyder på en bestemt sum. Er brevet et skadesløsbrev, må imidlertid pantekravets omfang være fastslått ved dom eller annet tvangsgrunnlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.