Panislamisme, betegnelse for en politisk bevegelse på 1800-tallet som arbeidet for en fornyelse av islam gjennom samling av alle muslimer under en kalif, slik som i den eldste tiden, og bekjempe sekterismen. Bevegelsen var dessuten en reaksjon mot de kristne europeiske stormakters imperialisme.

Som panislamismens opphavsmann regnes oftest Jamaladdin al-Afghani (1839–97). Den tyrkiske sultan Abd al-Hamid 2 (1876–1909) brukte panislamismen som begrunnelse for sitt krav på lederskapet innen den islamske verden, men han ble styrtet av den ungtyrkiske bevegelse, og kalifatet ble avskaffet 1924.

Den arabiske nasjonalismen trengte i den følgende tid den egentlige panislamismen i bakgrunnen. Panislamismens ideer spilte imidlertid en rolle under avviklingen av det britiske kolonistyret i Sør-Asia. Blant pakistanske intellektuelle var panislamismen særlig levende – i denne sammenheng ofte kalt neo-panislamisme.

I den arabiske verden er panislamisme fortsatt en av flere religiøst-politiske tankestrømninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.