Pampasindianere, fellesbetegnelse på indianske folk som holdt til på steppene og slettelandet fra Uruguay til sørspissen av Argentina, kalt pampas. De omfattet i første rekke puelche, querandí og charrua, men også tehuelche, som streifet om på steppene i Patagonia, blir vanligvis regnet med til dette kulturområdet.

I første halvdel av 1700-tallet strømmet flere tusen chilenske mapuche (araukanere) inn på Pampas for å unnslippe spanierne. Omtrent på denne tiden fikk hesten innpass blant indianerne. Det førte til store forandringer, særlig i jaktmønsteret. Dyreflokkene kunne nå innhentes og omringes av store jaktpartier, og bola-slyngen ble et viktig og effektivt våpen. Inntil da hadde pampasindianerne levd i små grupper og ernært seg ved jakt og sanking. Nå oppstod det større formasjoner, akkurat som på slettelandet i Nord-Amerika, og indianerne utgjorde en trussel mot den spanske bosetningen.

Kvegbrukere trengte beiteland, og en langvarig strid om ressursene tok til. Pampasindianerne opptrådte etter hvert i større enheter under ledelse av dyktige krigshøvdinger. Ved siden av jakten på vilt drepte de forvillet kveg og foretok plyndringstokter mot inntrengende kolonister. Først i 1883 led de et avgjørende militært nederlag. Området ble dermed liggende åpent for de hvites bosetting, noe som førte til en forholdsvis rask utvisking av indiansk kultur og identitet.

Enkelte trekk fra pampastradisjonen, særlig teknikker og ferdigheter som kunne komme til nytte i kveggjeteryrket, gjenfinnes i dag som elementer i gauchokulturen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.