Pampashjort er en mellomstor art av partåede klovdyr i familien hjortedyr. Pampashjort lever i Sør-Amerika og er knyttet til pampasområder og lavereliggende slettelandskap.
Pampashjorter har slank kroppsbygning og relativt lange bein. Hannene kan veie opptil 40 kilo, hunnene er vanligvis mellom 28 og 34 kilo. Skulderhøyden er opptil 75 cm for voksne hanndyr og 65 cm for hunndyr. Hanndyr veier vanligvis 15-20 % mer enn hunndyr.
Pelsen er bleikt rødbrun med lysere partier i hode og halsparti. Ryggen er mørkere enn sider og svanger. Pampashjorten har et tydelig lyst speil bak, gjerne kantet med mørkere hår. Nesepartiet og oversiden av halen er mørkere enn kroppen ellers, mens undersiden og leggene er lysere. Voksne dyr har ofte lyse partier på forsiden av halsen.
Kalvene er født med lyse flekker på ryggsidene, men disse forsvinner etter 2-3 måneder når ny pels vokser ut. Bare hanndyrene har gevir. Hos ett år gamle består geviret av korte gevirstenger uten forgrening. Fullt utviklet har geviret hos voksne dyr typisk seks tagger, hvorav øyetaggen er spesielt godt utviklet. Gevirsyklusen er gjerne synkronisert regionalt, men tidsrom for gevirfelling og vekstfase varierer med avstand fra ekvator og er mindre synkron nær ekvator.
Pampashjorten er både dag- og nattaktiv og opptrer solitært eller i mindre grupper hvor voksne hunndyr og ungdyr er vanligst. Hanndyr kan inngå i sosiale grupper deler av året. Grupper av pampashjort er gjerne stedegne, men det kan variere med beitesituasjonen. Pampashjorten tilpasser seg et bredt spekter av miljøforhold og takler godt temperaturer mellom minus 15 og pluss 40 grader celsius.
Viktigste beiteplanter er urter og gras, men den tar også løv og skudd av busker og kratt.
Pampashjorten blir kjønnsmoden etter vel ett år, men hanndyr lykkes neppe i reproduksjonen før et par år senere. Paring og fødsler kan forekomme til alle tider av året, men viktigste paringsperiode er likevel lokal sensommer og tidlig høst. Drektighetstiden er om lag sju måneder (220 dager). Kalving skjer hovedsakelig om våren (september–november). Pampashjorter får som regel bare én kalv i året, og kalvene har en fødselsvekt på om lag 2-3 kilo.
De første 2-3 ukene etter fødsel lever kalver i hovedsak på morsmelk, men etter det inntar de gradvis mer plantefór for så å bli avvent morsmelk etter 2-3 måneder.
Jaguar, puma og ulver er en reell trussel for voksne dyr, mens rever og ozeloter kan ta kalver.
Pampashjorten var tidligere svært tallrik, særlig på pampasen i Argentina og Uruguay, og var kanskje det hjortedyret i Sør-Amerika med den største bestanden og den største utbredelsen. Bestanden har gått kraftig tilbake og den regnes i dag som nær truet av utryddelse.
Pampashjorten var et viktig vilt for urbefolkningen i området, og dens betydning for urkulturen her kan sammenlignes med bisonens betydning for urbefolkningen på slettelandet i Nord-Amerika.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.