Paloloorm er en art av flerbørstemark i familien Eunicidae. Til denne familien hører noen av de aller største flerbørstemark, og noen arter kan bli to meter lange.
Begrepet paloloorm har vært brukt generelt om flerbørstemark som svermer i havoverflaten i forbindelse med forplantning. Opprinnelig er det derimot en henvisning til arten Palola viridis. Den er et rovdyr som lever skjult i sprekker i korallrev.
Paloloorm er utbredt på korallrevene ved Fiji og Samoa. Arten Palola viridis har en utbredelse som strekker seg fra Stillehavet til Indiahavet. Slektninger av paloloorm, arter i slekta Eunice, er vanlig å finne i norske farvann.
Forplantningscellene utvikles i den bakre del av kroppen, paloloen, hvor kroppsleddene da blir lengre og smalere. Paloloen kan bli opptil en meter lang. Når kjønnscellene er modne, løsner paloloen fra forkroppen og svømmer omkring i overflaten. Etter at kjønnscellene er tømt, dør paloloen. Selve svermingen skjer fra noen minutter til noen få timer, og skjer til en bestemt tid på høsten. Det ser ut til å inntreffe ved en bestemt månefase. Denne forplantningsformen kalles epitoki. Etter at paloloen er avsnørt fra den forreste delen av kroppen regenererer ormen en ny bakkropp.
Den årlige sankingen av palolo er en stor kulturell begivenhet. Folk samles og lyser med lommelykter og sanker med nett når paloloen kommer til overflaten. På Lombok, øst for Bali, arrangeres en egen festival rundt sankingen. Palolo stekes eller dampes og inngår i lokale retter, men spises av noen rå når den fanges.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.