pakke - postsending

Fra 1872 kunne man sende verdipakker og pakker med postoppkrav. Utover på 1900-tallet kom flere tjenestetilpassinger og prisvarianter:

• 1914: ilpakketjeneste for hurtig framsending (avviklet i 1988)
• 1929: medisinpakker, høy leveringskvalitet uten portotillegg
• 1945: særpakker, skånsom behandling mot tillegg i portoen
• 1950: luftpostpakker, slått sammen med ilpakker i 1976
• 1950: ekspresspakker, levering til adressen (ny tjeneste i 1992)
• 1979: uregistrerte pakker, forenklet, prisgunstig (avviklet 1991)
• 1991: lokalpakker, lavere porto innen lokalområdet (til 1998)
• 1991: rikspakker ble benevnelsen på andre pakker (til 1998)
• 1992: bedriftspakker, pakker med tidsgaranti og portotillegg, det nye nå var tilbud om leveranse fra dør-til-dør
• 1998: servicepakker, tilbud tilpasset postordrebransjen
• 1998: Norgespakken, erstattet postpakken for privatkunder

Oversikten gjelder innlandspakker, mens pakker til utlandet kunne ha andre merkenavn og vilkår. Småpakker mangler i oversikten over. Disse ble omtalt som korsbåndsending.

Postpakker er bokførte sendinger som leveres ut mot kvittering på postkontor, Post i butikkeller i landpostruter. Tilleggstjenester knyttet til pakkepost var blant annet mottakingsbevis, salg av emballasje, fortolling, henting, utkjøring, varehotell – og sporing.

Norgespakken er stadig utviklet og tilpasset kundebehov – med sporing og henting hos avsender, samt utlevering via døgnåpne og sentralt utplasserte pakkebokser etter avtale og elektronisk melding til mottaker (fra 2020). Siste tilbud fra september 2021 er en «light-variant» av Norgespakken – med maksimumsmål og inntil 5 kg, til en rimelig pris og med rask framsending, og med enkle betalings- og ekspedisjonsrutiner.

Lenge var maksimumvekten på postpakker 20 kg, men er nå 35 kg for Norgespakken.

Sperrepakker var fra 1900 benevnelsen på pakker med tilleggsporto som følge av uregelmessig form eller stort volum. Senere ble navnet endret til skjøre pakker.

Innpakningsreglene var mange, for eksempel sterk ytre emballasje i kassepapp 3, støtabsorberende stoff ved glasstøy og væskeabsorberende stoff ved flytende innhold. Det har alltid vært forbudt å legge lukkede brev eller korrespondanse i postpakker, men denne regelen har nok ikke vært håndhevet. Ellers har det vært en del mer logiske forbud – alt fra levende dyr og dynamitt, til narkotika og piratvarer.

Flere kilder oppgir at pakkepost ble etablert som tjeneste i Norge i 1827, men tjenesten er nok mye eldre, og innført etappevis. 1827 er uansett et viktig år for pakkeposten, for dette året satte postverket i drift to nyanskaffede dampskip. Disse ga nye muligheter for postbefordring av tyngre post, og for kyststrekningen Kristiania – Kristiansand – og anløp i Gøteborg og København, ble det organisert postpakketransport sommertid med disse skipene.

Pakkepostrutene ble gradvis utvidet med Kristiania som utgangspunkt: Til Kristiansand når dampskipene ikke gikk (fra 1835), mellom Drammen – Kristiania – Moss (1837), til Bergen over land (1842) og til Gøteborg over land (1844). Nord-Norge fikk pakkeposttjeneste ved dampskipsrute fra 1838, og generelt var det bedre tilbud langs kysten enn i innlandet før jernbanen ble utbygd.

Transportmidlene bestemte vektgrensene. I 1906 kunne sendes postpakker på 50 kg med skip og jernbane, for pakker som skulle befordres med gående postbud (landpostbud), var vektgrensen 1,5 kg, mens for øvrig pakker var grensen på 12 kg.

Pakkepostrutene ble gradvis utvidet:

• 1835: Kristiania – Kristiansand når dampskipene ikke gikk
• 1837: Drammen – Kristiania – Moss
• 1842: Kristiania – Bergen over land
• 1844: Kristiania – Gøteborg over land
• 1845: Kristiania – Fredrikshald (Halden)
• 1847: Kristiania – Fredriksvern (Stavern) over land

Postverket var ikke alene om pakketrafikken. I 1820 kom en privat diligenserute mellom Kristiania og Fredrikshald, i 1833 ble det etablert en pakkeposttjeneste i Drammen, i 1840 en privat pakkepostrute mellom Trondheim og Kristiania, og i 1849 en pakkepostrute til Kongsberg.

Mellom Kongsberg og Hokksund kom kjøreveg alt i 1630 – den første kjøreveg i Norge. Den var anlagt for transport fra sølvgruvene i Kongsberg, men ble også postveg fra rundt 1660.

• postverk
• Posten Norge
• porto