Pakarana, Dinomys branickii, er eneste gnagerart i pakaranafamilien (Dinomyidae). Denne familien var mye større for 10-2 millioner år siden, fossiler er funnet over hele Sør-Amerika. Hele 50 arter i 22 slekter er kjent fra miocen og pliocen, den største arten kan ha veid 1 000 kg – den største gnager noensinne. Deres nærmeste slektninger er chinchillider (familien Chinchillidae).

Pakarana er en ganske stor og kraftig gnager med stort hode og korte føtter. Pelsen er svart eller brun med rader av store, kvite flekker. Den er sålegjenger med en langsom og litt vraltende gange, som også kan gå på bakbeina og klatre i trær. Pakaranaen blir ca. 80 cm lang, med en ca. 20 cm lang hale. Den veier 7-15 kg, hannen er mye større enn hunnen. Framtennene er brede og tykke. Pakaranaen er den tredje største nålevende gnager.

Den lever i frodige og fuktige tropiske skoger i Sør-Amerika, fra Venezuela til Bolivia og Brasil. Den foretrekker urskog, men kan også leve i skoger som sesongmessig blir oversvømt og i sekundærskog. Den lever i høyder fra 240 til 3 400 m i Andesfjella. Pakaranaen lever enslig eller i små familiegrupper. Gruppa har ei felles latrine. Hannen har en kjertel ved øyet som åpner ut i nesen. Denne produserer et kvitt sekret som brukes til å duftmarkere med.

Pakaranaen er plantespiser som kan spise et meget bredt utvalg av planter. De er viktige spredere av frø fra enkelte planter, som fiken. Når de spiser kan de kan sitte på rumpa og holde maten med frambeina. En tredjedel av døgnet kan brukes til å spise, fordi de gjør det ganske langsomt. Om dagen kviler de i ei hule gravd ut i bakken, faste stier leder fra hula til spisesteder og latriner. De beveger seg over temmelig små områder. Pakaranaen kan være viktig for skogens utvikling.

Pakaranaen er ikke spesielt vanlig noen steder og blir sjelden sett. Den blir jakta på for kjøttet og fordi den kan gjøre skade ved å spise jordbruksvekster. Hunder blir brukt til å spore dem opp, og fordi pakaranaen er stor og langsom er den temmelig lett å fange. Jakt, sammen med ødeleggelse av habitatet, gjør at den er utrydda fra flere områder, og arten står i fare for å bli helt utrydda. Hele 95 % av skogen den tidligere levde i er nå ødelagt. Lite er kjent om arten i det fri, mer er kjent fra fangenskap. De er vanskelige å holde i fangenskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.