pakarana

Dinomys branickii
Av .
Illustrasjon som sammenligner pacarana og dens forhistoriske forgjenger Josephoartigasia monesi.
Sammenligninsillustrasjon
Av .

Pakarana er en gnager i pakaranafamilien. Den er eneste art i familien. Denne familien var mye større i perioden for ti til to millioner år siden, fossiler er funnet over hele Sør-Amerika. Hele 50 arter i 22 slekter er kjent fra miocen og pliocen, den største arten kan ha veid 1 000 kg – den største gnager noensinne.

Faktaboks

uttale:
pakarˈana
også kjent som:

Klasse Pattedyr / Orden Gnagere / Familie Pakaranaer (Dinomyidae) / Art Pakarana Dinomys branickii

Deres nærmeste slektninger er chinchillider (familien Chinchillidae).

Beskrivelse

Pakarana er en stor og kraftig gnager med stort hode og korte føtter. Pelsen er svart eller brun med rader av store, kvite flekker. Den er sålegjenger med en langsom og litt vraltende gange. Den kan også gå på bakbeina og klatre i trær.

Pakaranaen blir rundt 80 cm lang, med en rundt 20 cm lang hale. Den veier 7-15 kg, hannen er mye større enn hunnen. Framtennene er brede og tykke. Pakaranaen er verdens tredje største nålevende gnager.

Levevis

Pakaranaen lever i frodige og fuktige tropiske skoger i Sør-Amerika, fra Venezuela til Bolivia og Brasil. Den foretrekker urskog, men kan også leve i skoger som sesongmessig blir oversvømt og i sekundærskog. Den lever i høyder fra 240 til 3 400 m i Andesfjellene.

Pakaranaen lever enslig eller i små familiegrupper. Gruppen har en felles latrine. Hannen har en kjertel ved øyet som åpner ut i nesen. Denne produserer et kvitt sekret som brukes til å duftmarkere med.

Pakaranaen er plantespiser som kan spise et meget bredt utvalg av planter. De er viktige spredere av frø fra enkelte planter, som fiken. Når de spiser kan de kan sitte på rumpa og holde maten med frambeina. En tredjedel av døgnet kan brukes til å spise, fordi de spiser ganske langsomt.

Om dagen kviler de i ei hule gravd ut i bakken. Faste stier leder fra hula til spisesteder og latriner. Pakaranaen beveger seg over temmelig små områder. Arten kan være viktig for skogens utvikling.

Status

Pakaranaen er ikke spesielt vanlig noen steder og blir sjelden sett. Den blir jaktet på for kjøttet og fordi den kan gjøre skade ved å spise jordbruksvekster. Hunder blir brukt til å spore dem opp, og fordi pakaranaen er stor og langsom er den temmelig lett å fange.

Jakt, sammen med ødeleggelse av habitatet, gjør at den er utryddet i flere områder. Arten står i fare for å bli helt utryddet. Hele 95 prosent av skogen den tidligere levde i er nå ødelagt. Lite er kjent om arten i det fri, mer er kjent fra fangenskap. Den er vanskelige å holde i fangenskap.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg