paganus

Paganus, hedning, betegnelse brukt i Romerriket i tidlig kristen tid for å betegne personer, ofte bosatt utover landet, som ennå var tilhengere av den gamle gresk-romerske religionen. Hensikten var å skille dem fra de kristne som opprinnelig holdt til i byene.

Faktaboks

Uttale
pagˈanus
Etymologi
latin, egentlig ‘landboer’

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg