Pícaro, skøyer; ung, omflakkende eventyrer. Pícaro er mest kjent som navnet på hovedpersonen i den spesielle litterære sjangeren som etter ham kalles den pikareske roman (skjelmeromanen). I denne forteller pícaroen selv om sine reiser og opplevelser og kommer med sine refleksjoner over det han ser og hører, noe som gir forfatteren anledning til å kritisere samtidens forhold. Den pikareske roman oppstod og blomstret i Spania på 1500- og 1600-tallet, fikk senere stor utbredelse i europeisk litteratur og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av romankunsten i Europa.

Den første pikareske romanen var Lazarillo de Tormes fra 1554. Den mest kjente er Guzmán de Alfarache (1599–1604) av Mateo Alemán. Blant de mest kjente utenom Spania kan nevnes Simplicissimus (1668) av tyskeren Grimmelshausen, Gil Blas de Santillane (1715–35) av Alain Lesage, Defoes Moll Flanders (1722), Fieldings Jonathan Wild the Great (1743) og Smolletts Roderick Random (1748).

På 1900-tallet har sjangeren oppstått i ny skikkelse som den anti-heroiske roman, f.eks. Felix Krull (1922) av Thomas Mann, Tortilla Flat (1935) av John Steinbeck, The Adventures of Augie March (1953) av Saul Bellow og Die Blechtrommel (1959) av Günter Grass. I Spania fortsatte tradisjonen med bl.a. Pío Baroja og Camilo José Cela.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.