Pæresugere er flere nært beslektete arter av insekter i familien sugere som lever på pæretrær i Europa. Alle er nærmest brune til svarte som voksen, og gul-brunflekket som nymfe.
Artene vanlig pæresuger og stor pæresuger forekommer ofte i Norden.
pæresugere
Vanlig pæresuger
Hos vanlig pæresuger (Psylla pyri) er den voksne tre millimeter lang, brun med to par klare, takstilte vinger og har evnen til å hoppe. Den overvintrer som voksen og om våren legges eggene på årsskudd, blad og blomster.
De flate, trege, brungrønne nymfene suger saft, hvorpå bladene krøller seg og blomstene svekkes. Annen generasjons nymfer opptrer i juli–august, og disse gjør langt mer skade, da de også suger på fruktene. Samtidig skiller de ut en sukkerholdig væske (ettertraktet av maur), honningdugg, som er grobunn for svertesopper og som sviner til bladverk og frukt. Vanlig pæresuger opptrer vanlig på pære, særlig på Vestlandet. Hos oss har arten normalt tre generasjoner i året.
Stor pæresuger
Stor pæresuger (Psylla pyrisuga) ligner stort sett vanlig pæresuger, men har bare én generasjon om året, og nymfene lever også av barken av toårige skudd. Den er vanlig forekommende, men gjør liten skade.
Liten pæresuger
Liten pæresuger (Psylla pyricola)opptrer relativt sjeldent i Norden og er uten betydning som skadedyr.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Sugere
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.