pærebrann

Angrep av pærebrann på bulkemispel
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Angrep av pærebrann på pilemispel
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Angrep av pærebrann på unge pæretrær.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pærebrann er en plantesykdom som rammer eple, pære, hagtorn, mispel og mange andre arter i rosefamilien. Den er forårsaket av bakterien Erwinia amylovora og vanskelig å bekjempe.

Sykdomsforløp

Planten angripes gjennom blomster, blader, unge skudd og ferske sår i barken på grener og stamme. Blomster og skudd kan visne meget raskt, under gunstige forhold i løpet av en ukes tid. Unge skudd blir bøyd som en krok ytterst, visne blomster og blader blir hengende lenge på planten. Barken på grener og stamme drepes, slik at planten dør. Ved høy temperatur og fuktighet kan dette skje i løpet av noen måneder, i Norge vil vanligvis utviklingen ta lengre tid. Pærebrannbakterien kan være tilstede latent i planten i lang tid uten at man kan se symptomer på det, før det plutselig bryter ut synlig sykdom.

Spredning

Bakterien spres lokalt med regndråper og insekter, særlig bier, til andre vertplanter. Over lengre avstander vil sykdommen hovedsakelig spres med infiserte planter og plantedeler, med infiserte bikuber, og med utstyr som har vært brukt til å beskjære infiserte planter.

Utbredelse

Pærebrann er en av de viktigste sykdommene på kjernefrukt på verdensbasis. Under gunstige klimaforhold kan avlingstapene bli betydelige. Det er stor variasjon i mottakelighet hos ulike grunnstammer og sorter av eple og pære. I mange år har det vært importforbud til Norge for vertplanter for pærebrann fra de land hvor den forekommer.

Pærebrann har vært kjent i USA siden 1700-tallet, til Europa (England) kom den i 1956, og har siden spredt seg til mange land. Det første utbruddet i Norge skjedde i 1986, i Stavanger-området. Etter en dramatisk utryddelsesaksjon i offentlig regi ble pærebrann ikke påvist i årene 1993–2000, men i 2000 ble det et omfattende utbrudd på Karmøy.

I de påfølgende år har sykdommen spredt seg videre langs kysten nordover til Ålesund, og stedvis sydover til Kristiansand (2013). Den har inntil 2019 ikke spredt seg til noen områder med kommersiell fruktdyrking. Bulke- og pilemispel er de artene av mottakelige prydvekster som vanligvis blir angrepet.

Bekjempelse

Pærebrann er vanskelig å bekjempe. Det finnes kjemiske plantevernmidler som har en viss effekt, men de har hittil ikke vært tillatt brukt i Norge.

Med hjemmel i Matloven er det fastsatt bestemmelser for bekjempelse av pærebrann, som blant annet innebærer meldeplikt til offentlig myndighet ved mistanke om angrep av sykdommen, og restriksjoner på flytting av bikuber ut av områder hvor pærebrann er påvist. I 2015 ble det gitt tillatelse til import av eple- og pæretrær på visse vilkår, nærmere bestemt av Mattilsynet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Journal of Plant Pathology, (2017), 99: 137-139, "Fire blight in Norway: a review of strategies and control measures from 1986 to 2016", by A. Sletten, V. Talgø, T. Rafoss & N.S. Melbøe.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg