Curtain wall. Triangelgården, Hamar, 1962. Arkitekt: Finn Poppe. (bilde)

utvendig, ikkebærende veggkonstruksjon forankret til bygningens hovedbærekonstruksjon. Påhengsvegger bygges vanligvis av et rammeverk av metall, tre eller PVC med vertikale og horisontale komponenter som overfører påhengsveggens egenvekt og eventuelle vindkrefter til bygningens bærekonstruksjon. Rammeverk av ekstruderte aluminiumprofiler er mye brukt i dag. Rammeverket innfylles med veggelementer (prefabrikkerte eller plassbygde) og vinduer slik at konstruksjonen i seg selv, eller i samvirke med bygningskroppen, oppfyller funksjonskrav til en yttervegg (varmeisolering, tetthet mot vind og nedbør, utsyn, dagslysinnfall, solavskjerming etc.).

Påhengsvegger utformes vanligvis etter prinsippet med totrinns tetting, det vil si med en ytre kledning/regnskjerm, et ventilert og drenert luftrom og en innenfor liggende lufttett og varmeisolert konstruksjon. Glass eller metallplater er mye brukt som utvendig kledning i påhengsvegger, men mange andre kledninger (naturstein, flis, trepanel, forskjellige plateprodukter) forekommer også. De viktigste funksjonskravene til påhengsvegger er spesifisert i den europeiske standarden NS-EN 13830 Påhengsvegger - Produktstandard. Veggtypen ble utviklet i USA i andre halvdel av 1800-tallet i forbindelse med utviklingen av byggemetoder for høyhus (se Chicagoskolen – arkitektur).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.